Autoritetene Knutby trengte

Joel Halldorf

Teolog og forfatter

Knutby dominerer igjen svenske medier. Femten år etter det grusomme mordet blir nye overgrep avdekket. Menigheten lukket seg og utviklet en usunn kultur der mishandling ble en del av hverdagen. Nå står tre tidligere pastorer tiltalt, og rettssalen er full av journalister.

Velkjent og fremmed

For oss pinsevenner er Knutby både noe fullstendig fremmed og skremmende velkjent. Henførelsen, det tette fellesskapet og karismatiske ledere er lett å kjenne igjen. Sånt finnes i de fleste menigheter. Samtidig var noe veldig feil. Men hva var det egentlig som gikk galt?

Hvor lang var avstanden fra Knutby til vanlige kristne menigheter? Det har jeg fundert på siden vinteren 2004 da skuddene falt og menighetens hemmeligheter havnet i tabloidavisenes overskrifter.

Autoriteter manglet

Når noen sporer av i religionens verden, er det ofte makt som angis som årsak. Det er sant også her, men ikke slik som vi ofte tror. For riktignok var det sånn at Åsa Waldau, Helge Fossmo og de andre pastorene hadde for mye makt. Men det var fordi andre autoriteter manglet.

Menigheten trodde at den var seg selv nok og hadde derfor isolert seg. Man hadde
verken kontakt med pinsebevegelsen 
eller den øvrige kristenheten. Knutby hadde
 paradoksalt nok trengt mer makt, ikke mindre, men fra andre aktører. Biskoper eller andre med makt til å gripe inn.

Det samme gjelder for teologien. Problemet i Knutby var ikke for mange dogmer, men for få. Årsaken til at merkelige lærer som den om Kristi brud ble til, var at man ignorerte den kristne tradisjonen. Knutby anså seg ikke bundet av hva kirken hadde trodd til alle tider, men ga seg lov til å være kreativt nyskapende. Utvikling er, som bekjent, ikke alltid det reklamen lover.

Overbevisende

Når pastorene i Knutby kunne virke så overbevisende på utallige svenske journalister og lede en hel
menighet på villspor, var det fordi det de sa minner mistenkelig om vanlig kristendom. De siterte Bibelen og brukte uttrykk som helligjørelse, omvendelse og frelse. Men for å oppdage problemet er det ikke nok å høre på hva de sier. Man må også høre hva de utelater.

Religiøse tradisjoner er bygd opp på samme måte som et økosystem der ulike 
sannheter balanserer mot hverandre. Såkalte vranglærer oppstår ikke i første rekke på grunn av nye ideer, men i at man tar en sannhet ut av sin sammenheng og overbetoner den.

De store, religiøse tradisjonene har kunnet veilede mennesker gjennom tusen­vis av år takket være sin kompleksitet og mangetydighet. Fanatisme derimot, bygger på rasjonalisme og søker entydighet. Man tar en del av sannheten og gjør den til hele sannheten. Denne metoden forener IS-krigere, kristne sektledere og en hel del politisk ekstremisme.

Eget økosystem

Det var dette som skjedde i Knutby. Man plukket biter av den kristne tradisjonen, spesielt fra den pinsekarismatiske grenen, og skapte sitt eget økosystem. Bitene kjenner enhver pinsevenn igjen selv om Knutby hadde en forkjærlighet for de mer obskure elementene. Men de ble sammenføyd til en helt annen helhet.

Irenaeus konstaterte allerede på 100-tallet at det var slik sektene arbeidet. Tenk deg, skrev han, en mosaikk som forestiller en konge. Fanatikerne tar
bitene og legger dem i et nytt mønster sånn at de likner en rev.

Det er derfor Knutby er så forvirrende 
for oss pinsevenner: Vi kjenner igjen 
bitene, men ikke bildet.

LES OGSÅ:

• Knutbypastorene skjelte ut svenske Dagen for kritiske artikler om menigheten. Så kom unnskyldningen

• Tre pinsepastorer i Knutby Filadelfia står tiltalt for fysiske og psykiske overgrep

• Halldorf mener kirken har svar mot høyrepopulisme