På tide å tenke nytt i biologien

Steinar 
Thorvaldsen

Professor i informasjons-
vitenskap ved UiT, og 
styreleder i BioCosmos

Både naturvitenskap og kristen tro søker å si noe ­vesentlig om den samme verden. De interdisiplinære­ samtalene mellom fagområdene er i dag ønskelig og ofte mer fruktbare enn de rent monodisiplinære.

Ingeniørkunst i naturen

Begrepet «Intelligent Design» vil kunne tjene på en annen betegnelse, og i teknologimiljøer snakker man nå gjerne om «ingeniørkunst i naturen». Poenget er uansett at de smarte og sammensatte tilpasningene vi finner i naturen i all hovedsak er resultat av ingeniørmessig design, og i langt mindre grad fremkommet ved naturlig utvalg og små genetiske modifikasjoner. Den ensidige reduksjonisme hvor tilblivelser og evolusjon reduseres til lovmessigheter på gen- og informasjonsnivå, utgjør bare en liten del av egenskapene ved det vi kaller liv. Alle typer organisk liv er designmessige mesterverk. Likhetene i de indre detaljer som vi tross alt ser i naturen er noe som også kan forventes ut fra et felles intelligent design.

LES DENNE: Norsk milliardær blar opp 15 millioner for at unge skal droppe Darwin

Kraftfullt bevismateriale

Dialogen mellom religion og naturvitenskap tar i dag gjerne form gjennom tre tema: 1) naturens skjønnhet, 
2) naturens forståelighet og 3) naturens finstemte ingeniørkunst.

Disse kontaktpunktene utgjør til sammen et kraftfullt bevismateriale for at noe dypere ligger nedfelt i naturen rundt oss.

Det første tema om naturens skjønnhet er noe som berører de fleste av oss mennesker og rører våre hjerter. Det er her er et poeng å vise sammenhengen mellom det skjønne i seg selv og vår opplevelse av det skjønne. Møter med naturen i en solnedgang eller under nordlyset fremkaller responser hos oss i form av undring, respekt, ærefrykt eller skjønnhet. Det handler om å verdsette naturen på et kreativt og estetisk plan.

Felles opprinnelse

Albert Einstein sa om det andre tema at det mest underlige og uforståelige ved universet er at det er forståelig for oss mennesker. Den indre fornuften (matematikken) og den ytre fornuften (naturvitenskapen), passer så godt sammen fordi de har en felles opprinnelse i skaperens fornuft. Einstein erkjente et slags matematisk sinn bak universet.

Dette gjelder egentlig all naturvitenskap. Det er dermed mulig å vise forbindelseslinjer uten at man havner i «God of the gaps»-fellen, der Guds rolle begrenses til de «hullene» som finnes i de vitenskapelige forklaringene om naturen.

Det tredje tema om naturens finstemthet betyr at den minste forandring av mikroskopisk art ved tilblivelsen av verden ville ha medført et helt annet univers enn det vi har. Har dette sin begrunnelse i at en skaper har villet en oppløftende og fruktbar framtid? Mikrobiologien i cellene er også en ekstremt finstemt nanoteknologisk verden som vi først har blitt kjent med de siste tiårene.

DEBATTINNLEGG: «Jeg har studert naturen gjennom et langt liv. Hvorfor er det ikke mer åpenhet om dette gåtefulle?»

Behov for helhetlig forståelse

Det er noe som gjør naturviten-skapen til naturvitenskap, sosiologi til sosiologi og teologi til teologi. ­Naturvitenskapen fanger inn den empiriske delen av virkeligheten der det stilles spesifikke krav til en vitenskapelig metodikk. Kristen tro søker en dypere forståelse av den skapte virkelighet som naturvitenskapen beskriver og forklarer.

Naturvitenskapen peker ut over seg selv, og en kristen skapertro gir perspektiver på det som ligger i forlengelsen av den naturvitenskapelige kunnskapen. Biologien og bioteknologien har økende behov for mer helhetlige forstå-­elser og forklaringer. Naturvitenskapen har ikke et livssyn, men må ­suppleres med et slikt. Det er også i den forbindelse meningsfylt å tale om en Skaper. En slik dialog representerer en sann og fri holdning til både naturvitenskap og en kristen lære.

Støtte i forskningsmiljøer

Når BioCosmos nå lanseres, har dette sin bakgrunn i flere personers viktige arbeid. Spesielt professor Peder Tyvand som i mange år var leder for Origo Norge, og professor Kjell Tveter som har skrevet flere bøker om disse tema. BioCosmos har også god faglig støtte i flere internasjonale forskningsmiljøer.

Nylig ble det utgitt en viktig bok av den fremragende brasilianske forskeren Marcos Eberlin, med anbefalinger av hele tre nobelprisvinnere - fra kjemi, fysikk og medisin. Intelligent design i en eller annen form er faktisk så gammel som historien selv.

Naturfagene i skolen skal ifølge de nye lære-planene være kunnskapsinformert i arbeidet for å fremme undring og kritisk tenkning, uten å ende i skeptisisme. Kontroversielle temaer bør i den sammenheng baseres på prinsippet om at elevene skal være deltakere. Darwins teori representerer en milepæl i biologien og har sin plass i skolen, og vi vet i dag mye både om denne teoriens virkeområde og begrensninger.

Omfattende forskning de siste 10-20 årene gir oss et stadig bedre grunnlag for å hevde at naturens mangfold og ingeniørkunst sprenger grensene for darwinismen, men lite av denne forskningen kommer ut til publikum. Det har bioCosmos.no tenkt å gjøre noe med.

SYNS DU DEBATTEN OM INTELLIGENT DESIGN ER INTERESSANT? DA KAN DU LESE DISSE SAKENE:

[ Liten støtte å få i fagmiljøene for ideen om «intelligent design». – Skummelt å spre disse ideene, sier biologiprofessor ]

[ Alf Gjøsund: «Lærerne mine terpet på evolusjonsteorien. Faren min var imot» ]

[ Menigheter støtter Darwin-fornektere: – Mennesket har ikke opphav i en apeart ]