Fiendtlig holdning til annerledeshet?

I Vårt Land 25. juli skriver Anna Rebecca Solevåg og Øyvind Hadland en kronikk hvor de kritiserer organisasjonen Evangeliet for alle, som tilhører Pinsekirken.

Organisasjonen har reklamert med religiøs helbredelse i omtalen av sitt sommerstevne Himmel og Hav. Solevåg og Hadland etterspør Pinsekirkens holdning til religiøs helbredelse av personer som fremstår som annerledes med hensyn til funksjonsevne og kroppsstørrelse.

LES KRONIKKEN HER: For kort for Jesus?

Signal om sykdom

Leder i Pinsebevegelsen, Sigmund Kristoffersen, sier i samme avis at man bør være varsom med å «viderebringe vitnesbyrd som kan gi friske mennesker et signal om at de er syke.»

Denne saken viser at det innenfor en viss type kristen teologi ser ut til å være en eksplisitt motstand mot å anerkjenne variasjoner i kroppsstørrelse og funksjonsevne som en del av et naturlig menneskelig mangfold.

Kanskje er det en lengsel etter normalitet blant oss mennesker. Å leve et liv av normal lengde og med normal kroppsstørrelse og med god helse er en drøm og et ideal for mange. Noen menigheter spiller på en slik lengsel etter en tenkt normalitet og risikerer å påføre mennesker skam for ikke å være gode nok. I visse kristne fellesskap gis forståelser av normalitet en teologisk innpakning som kan være direkte fiendtlig mot noen konkrete enkeltmennesker som framstår som annerledes. På den måten blir konkrete mennesker gjort ekstra sårbare.

LES MER: Mener helbredelse kommuniserer mindreverdighet

Født blind

Men også gudsbildet utfordres hvis det menneskelige mangfold blir noe som en mektig gud skal korrigere. Antydninger til et slikt gudsbilde kan gjenfinnes i evangeliene, for eksempel i Johannesevangeliets kapittel ni. Dette er en historie om en mann som er født blind, og evangelisten lar Jesus si om denne mannen at «nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.» (Joh. 9, 3). Her kan det se ut til at mannens livserfaring reduseres til å være et instrument for Guds vilje.

Kritisk tekstfortolkning kan påpeke det problematiske som viser seg i teksten og utforske andre aspekter, som for eksempel hvilken rolle blindhet spiller i historien. Å redusere menneskers livserfaring og livets grunnvilkår til et instrument for en mektig guds vilje er hverken god teologi eller antropologi.

Den type holdninger som organisasjonen Evangeliet for alle viser må, som Solevåg og Hadland påpeker, identifiseres som stigmatisering og diskriminering. Kristne menigheter har et ansvar for å innse og ta på alvor at slike diskriminerende holdninger kan uttrykke fiendtlighet mot personer som identifiseres som kroppslig annerledes. At denne type holdninger finnes i menigheter kan derfor gjøre det vanskelig for å finne en trygg tilknytning til et anerkjennende religiøst felleskap.

LES MER: Hevdet å ha fått «en dverg til å vokse ut» – VID-forskere reagerer kraftig

Et folkehelseproblem

Som samfunn må vi også erkjenne at denne formen for diskriminering ikke er et problem som kan begrenses til et enkelte menigheter og religiøse organisasjoner. Religiøs begrunnet diskriminering er et samfunnsproblem og et folkehelseproblem.

FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som ble ratifisert av Norge i 2013, pålegger i artikkel 8 statene å bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Som en del av offentligheten har også representanter for kristne menigheter et ansvar for hvordan de snakker om menneskers liv og livsvilkår.

Inger Marie Lid

Professor, VID vitenskapelige høyskole

LES MER: Den ene mirakelpredikanten etterforskes. Den andre ikke