En au pair-sak knyttet til justisministerens familie har fått stor oppmerksomhet. Den konkrete saken går sitt eget løp, og jeg vil ikke komme nærmere inn på den her. Derimot er det reist noen generelle spørsmål i forbindelse med saken, som jeg vil kommentere nærmere.
Inntil fem timer
Au pair-ordningen har lenge vært under press. Etter sitt formål er dette en ordning for kulturutveksling. Meningen er at en utenlandsk borger skal kunne tilegne seg norsk språk og kultur. Samtidig kan au pairen utføre arbeidsoppgaver i hjemmet inntil fem timer per dag og maks 30 timer i uka. Au pairen får lønn/lommepenger i tillegg til kost og losji.
De siste årene har anslagsvis tusen personer årlig fått en førstegangs au pair-tillatelse. De aller fleste av disse kommer fra Filippinene. Man kan være au pair i maksimalt to år.
Myndighetene har hele tiden prøvd å håndheve dette som en ordning for kulturutveksling, samtidig som folk flest nok oppfatter det som en mulighet til å få avlastning i hjemmet. Balansen her er jo også en av grunnene til at dette lenge har vært en kontroversiell ordning.
Informasjon som avviker
Et spørsmål som har kommet opp er om man kan være gjest hos en familie i påvente av at fullstendig søknad er levert hos politiet. Her ser jeg i media at noen av våre samarbeidspartnere (byråer) har gitt informasjon som avviker fra det som fremkommer på våre egne hjemmesider og i våre rundskriv. Jeg kan forstå at de som skal forholde seg til regelverket i så fall blir forvirret og kan tro at alt er i orden.
Regelverket skal være klart nok, men informasjonsprak-sisen hos våre samarbeidspartnere må vi se nærmere på.
Når regelverket sier at man verken kan bo eller jobbe hos en familie før man har levert søknaden hos politiet, er det fordi et slikt skille i praksis er vanskelig å håndheve for myndighetene. Den generelle erfaringen er jo også at hele ordningen er sårbar for utnyttelse.
Personlig fremmøte
Kravet om at fullstendig søknad skal være levert politiet ved personlig fremmøte, har vært der i alle år. For noen år siden var dette ikke et stort problem i praksis fordi man som regel kunne få time hos politiet på dagen. Etter at det ble innført en booking- løsning på nett, er dette blitt annerledes.
Ordningen med å forhåndsbooke time på nettet er i utgangspunktet en forbedring som skaper forutsigbarhet både for søkere og politiet. I utlendingssaker kan dette likevel skape noen utfordringer hvis bookingtiden er lang og søkerne ikke er oppmerksom på dette på forhånd. Bookingtiden varierer mellom politidistriktene og på ulike tider av året, alt fra noen få uker til i verste fall noen måneder. Dette er samme problemstilling som ved søknad om pass.
Se nærmere på
Bookingtid hos politiet skaper utfordringer i flere typer utlendingssaker. For eksempel for sesongarbeidere kan dette noen steder føre til at de ikke kommer i gang med arbeidet i tide. Dette er vi nødt til å se nærmere på.
Grunnen til at reglene er slik er at levering av dokumenter og fremvisning av pass hos politiet, er måten man i dag kontrollerer at alt er i orden. Men det er åpenbart ikke brukervennlig i praksis. Her bør det sees nærmere både på regelverket og på de praktiske ordningene i tilknytning til dette.
Første gang (31. mai) publisert på forfatterens egen blogg.
