Når Jesus fra Nasaret blir til «noe»

Vårt Lands oppslag om hva folk tror om Jesu oppstandelse (17.04) fikk en kommentar fra Oddbjørn Johannessen (29.04). Han avviser at oppstandelsen er noe som har hendt i historien og også at den har med kroppen å gjøre. Jesu oppstandelse et billedlig uttrykk for «at noe må dø for at noe nytt skal vokse». Omskrivingen av Jesus fra Nasaret til «noe» trigget meg, fordi hele fortellingen om Jesus slik vi kjenner den fra de fire evangelier dermed blir uten betydning; det dreier seg jo bare om et allment «noe».

Dogme

Ifølge Johannessen er Jesu oppstandelse et «avgjørende dogme» i den kristne tro. Utvilsomt er Jesu oppstandelse avgjørende viktig, men er den et dogme? I fra et nytestamentlig perspektiv er det mer saksvarende å si at Jesu oppstandelse er en diskurs, eller et spørsmål som man prøver å komme til rette med. Særlig Paulus, (1 Kor 15), Lukas (kap. 24) og Johannes (kap. 20) prøver på litt ulikt vis å forstå hva oppstandelseskroppen er. Her står de overfor noe de ikke helt forstår eller kan gjøre rede for. Jesu oppstandelse overvelder dem og gir grunn for samtale, heller enn å formulere dogmer. Den nytestamentlige samtale om Jesu oppstandelse har imidlertid et par fellesnevnere som Johannesen avviser: det har både med historie og med kropp å gjøre.