Prest Jostein Ørum beskriver i Vårt Land Josef som en hederlig sjel som tar til seg et barn med fremmede gener. Det må riktig nok til en overtalelse av en engel, men det er åpenbart at Josef ikke tror at han har noe med befruktningen å gjøre. Hvis dette hadde vært riktig må en jo undres på hvorfor begge juleevangeliene har lange ættetavler for nettopp Josef. Det virker som om det er et hovedpoeng å vise hvilken ætt det nyfødte barnet tilhørte. Når Maria sier at hun ikke vet av noen mann, kan det virke som om heller ikke hun kan erindre noen seksuell aktivitet.
I kilder som bygger på spirituell innsikt løses denne gåten ved å henvise til tempelsøvnen. Det vil si at de to ble ledet til et samleie i en tilstand av dyp søvn. En slik befruktning uten begjær gjorde at Maria fortsatt kunne kalles jomfruelig. Jeg kan selvsagt ikke hevde at det var slik det egentlig foregikk, men det er en mulig tanke. En like stor gåte er at de to stamtavlene til Josef ikke er like og at det er svært lite likt de to juleevangeliene. De fremstår som beskrivelser av to helt forskjellige fødsler. I den tyske teologen Emil Bocks bok Jesu barndom og ungdom (oversatt av André Bjerke) er disse gåtene belyst på en måte som mange vil betrakte som svært fantasifull fordi de avviker fra de vanlige oppfatningene, men på den andre siden så er de logisk konsistente og samsvarer med den vanlige oppfatningen om at et barn må ha en fysisk far.
