Trond Gården hos Fylkesmannen i Nordland forsvarer forståelig nok norsk lovgivning i Vårt Land 5. november.
Ordet umyndiggjøring. Vårt anliggende er at denne lovgivningen er i strid med CRPD (FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter). Det er riktig at vi ikke har en lov om umyndiggjøring, vi bruker da også begrepet synonymt med fratakelse av rettslig handleevne. Resultatet er det samme for den som etter fylte 18 år fratas de samme rettigheter som før fylte 18 år. Når man ikke har lov til å inngå juridisk forpliktende avtaler og kontrakter, disponere fritt over egne midler, må spørre verge om lommepenger osv., ikke får bestemme hvor og med hvem man vil bo, vil folk flest forstå det som umyndiggjøring.
Poenget er at det å frata noen rettslig handleevne på grunnlag av funksjonsnedsettelse er forbudt etter CRPD. Norge har, som vi påpeker, reservert seg mot dette forbudet, og mottatt kritikk av FN for det.
Vi sier ikke at man «umyndiggjør gjennom en legeerklæring», slik Gården påstår, men ved vedtak basert på legeerklæring.
Justisdepartementet.
I oppslaget uttaler også Justisdepartementet at de er: «kjent med at de fleste med funksjonshemming som blir umyndiggjort, blir det med vedtak basert på legeerklæring». Justisdepartementet har også i en tolkningsuttalelse erkjent at rettssikkerheten for dem som blir fratatt rettslig handleevne ved vedtak etter paragraf 33, er dårligere enn for dem som blir det ved dom.
Gården hevder videre at vi feilinformerer om vergens myndighet, men bekrefter selv at vergen kan samtykke til helsehjelp og søke om sterilisering og abort på grunnlag av funksjonsnedsettelse – dersom vergehaver ikke er i stand til å samtykke. Det er fint at leger har det siste ordet, og heldigvis skjer det ikke ofte. Men vårt anliggende er at denne lovgivningen er i strid med CRPD.
Dersom Gården vil få dette bekreftet, kan han selv lese spørsmålene som CRPD-komiteen vil ha svar på når Norge høres i mars. Norge blir blant annet spurt om hva som er gjort for å erstatte et system der beslutninger tas på «vegne av» til et system der det gis beslutningsstøtte.
Komiteen spør også om hva som er gjort for å forby sterilisering av kvinner med funksjonsnedsettelse og bringe abort- og steriliseringslovgivning i samsvar med CRPD.
Ikke individtilpasset.
Vi kan forsikre Gården om at vi ikke bygger på enkeltsaker. Vi bygger primært på lovenes egne bestemmelser. Videre har Skarstad, som er intervjuet i samme avisnummer, dokumentert i sin doktorgrad at Fylkesmannens vedtak om vergemål for utviklingshemmede ikke er individtilpasset og avgrenset, men tvert imot, omfatter både personlige og økonomiske forhold.
Når det er sagt, er vi selvsagt opprørt over de inngrep i livet som folk opplever i Norge, og Gårdens innlegg viser oss bare nok en gang hvor stor avstand det er mellom makten og borgerne som rammes av den – og hvorfor det er viktig å ha vern i menneskerettigheter mot inngrep fra staten.
