Den unge mannen forteller ยญpresten at han ikke tror pรฅ Gud. ยซFortell meg om den ยญguden du ikke tror pรฅยป, oppfordrer ยญpresten. Nรฅr mannen har fortalt om guden han ikke tror pรฅ (og ikke liker), svarer presten: ยซDen guden tror heller ikke jeg pรฅ.ยป Konfidenten ser forundret ut. Nรฅ kan samtalen starte.
Eksempelet illustrerer et sjelesรธrgerisk poeng, nemlig viktigheten av รฅ lytte til den andres gudsforestilling. Men det peker ogsรฅ pรฅ et annet og stรธrre problem: Hvordan kan vi snakke meningsfylt sammen nรฅr vi snakker om ulike ting? Hvem eier begrepene?
LES OGSร : 'Jo nรฅden er gratis'
Noe radikalt annet.
Vi hรธrer ordene i lys av vรฅre egne erfaringer. Slik ogsรฅ med ยซGudยป. Begrepet ยซGudยป betyr noe for meg, men kan hende noe radikalt annet for deg. Ordet som stรฅr for selve godheten i mine รธrer, vekker kanskje vonde assosiasjoner hos deg. For deg er kanskje ยซGudยป fรธrst og fremst en streng, dรธmmende instans som ser alt du ikke liker ved deg selv.
Slik holder vi pรฅ. Vi snakker forbi hverandre, og kan ikke annet. Vi ยญhรธrer ยญforskjellig fordi vi legger ulike ting i ยญbegrepene. Ifรธlge Listhaugs nye bok Der andre tier er for eksempel en feminist en kvinne som roper overgrep dersom en mann plystrer etter henne pรฅ gata, og som knekker sammen etter en upassende slengbemerkning (sic!).
Uheldige konnotasjoner.
De ยญaller ยญvanskeligste begrepene er det likevel ยญkirka som forvalter. Vi bruker flittig ord som ยซfrelseยป, ยซsyndยป og ยซhelbredelseยป, mer eller mindre bevisst pรฅ at disse ยญordene for mange kan vรฆre belemret med uheldige konnotasjoner. For meg er ordet ยซhelbredelseยป godt โ det peker mot Ham som har kraft til รฅ forvandle et steinhjerte til et kjรธtthjerte.
For andre, kanskje deg, er ordet kan hende synonymt med maktmisbruk, kvakksalveri og pengegriske mirakelยญpredikanter. Dine assosiasjoner er like ยซsanneยป som mine. ยญAssosiasjonene ยญkommer fra et sted; fra levd liv og ยญerfaringer, pรฅ godt og vondt. Sรฅ hva er lรธsningen?
En del av kirkas folk og prester ser ut til รฅ velge denne strategien: Hvis ยญordet er ladet med potensielt uheldige ยญkonnotasjoner, velger vi heller et annet. Derfor heter det ikke nรธdvendigvis ยซGud Faderยป, men ยซGud skaperยป nรฅr presten innleder til gudstjeneste โ slik at vi ikke vikler vรฅre jordiske og uperfekte fedre inn i gudsbegrepet.
LES OGSร : Det samme, gamle evageliet?
Ikke ordet som sรฅdan.
Intensjonen er god: Ingen mรฅ stรธtes. Ingenยญ ยญvonde ยญassosiasjoner mรฅ vekkes. Av ยญsamme grunn kvier mange seg for รฅ bruke ยญbegrepet ยซsyndยป, ettersom noen forbinder begrepet med moralisme og pรฅfรธrt skam. Igjen er intensjonen god. Jeg vil ogsรฅ den skammen til livs, men ikke ved รฅ slutte รฅ snakke om synd. For det er ikke ordet som sรฅdan det er noe galt med. Bytter vi ut alle de bibelske begrepene som har vรฆrt misbrukt et eller annet sted, en eller ยญannen gang, stรฅr vi knapt igjen med noen.
Men dette er viktigere: Ved รฅ ยญoppgi ยญbegrepene lar vi de som har misbrukt ยญbegrepene, fรฅ definisjonsmakten. ยญPresten som pรฅfรธrte den unge mannen skam med sin syndsdefinisjon, skal ikke fรฅ enerett pรฅ begrepet. Mirakelยญpredikanten Jan ยญHanvold fortjener ikke eneretten pรฅ ยญdefinisjonen av ยซhelbredelseยป. Like lite som Sylvi Listhaug skal fรฅ definere hva feminisme er. Da gir vi dem for mye makt.
Gjenvinne dem.
Lรธsningen er ikke รฅ slutte รฅ bruke begrepene fordi de ยญtappes for mening, lรธsningen er รฅ gjenvinne dem. Begrepene kan nemlig ikke bare ยญreduseres til mine og dine assosiasjoner til dem: De er arv og felleseie som har skapt kontinuitet og fellesskap opp gjennom historien. Det er vรฅre ord. De som levde fรธr oss og de som kommer etter. De er alles.
Og jeg รธnsker ikke รฅ arve et ยญvokabular fullt av nye velmente erstatningsord ยญtappet for den opprinnelige innsikten og sammenhengen.
LES OGSร : Kirken slo mynt pรฅ frelsen
