HJEM FOR UNGE

På vegne av KFUK-KFUM besøkte jeg i 2016/17 bispedømmene i Den norske kirke. Det ble åpne og ærlige samtaler med biskop og de fleste steder også alle proster og fagstab, om kirkens evne til å være hjem for unge mennesker. Vi drøftet lokale utfordringer og behov. Forholdene er varierte og bildet nyansert. En del tendenser går igjen. Slett ikke alt er bare oppløftende.

Trass i over 2 milliarder «trosopplæringskroner» siden 2004 og en rekke gode tiltak og prosjekter, er det frivillige kontinuerlige arbeidet blant barn og ungdom i menighetene svekket. I enkelte bispedømmer er det helt fraværende i omlag halvparten av soknene.

Det er flere årsaker til dette, men også muligheter for endring og ny vekst. Et springende punkt er at vi i trosopplæringen som i mye annet kirkelig arbeid, har gjort oss for avhengig av ansatte for at noe skal skje. Det viktigste en lønnet medarbeidere i kirken kan gjøre er å mobilisere frivillighet, lokalt eierskap og entusiasme, i tillegg til å bidra med sin særlige kompetanse. Et avgjørende moment i denne sammenheng er å åpne for en mer forpliktende og dynamisk samhandling mellom kirken og de frivillige organisasjonene.

Elleve av våre kristne organisasjoner har nå gått sammen om «Kirkens Unge - strategisk plattform for forpliktende samhandling om Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid». Den ble offentliggjort i januar etter en lang og konstruktiv prosess. Plattformen innebærer en avklaring organisasjonene imellom og legger grunnlaget for en ny samhandling med kirken.

Vi opplever dette som et lite stykke norsk kirkehistorie. «Vår felles visjon er viktigere enn innbyrdes forskjeller. Det står om kirkens diakonale og misjonale evne, barn og ungdoms tro og engasjement, og rekruttering til liv og tjeneste i kirken.» (Fra Kirkens Unge, pkt. 4.) For de av oss som er opptatt av å berge folkekirkens framtid, tror vi «Kirkens Unge» kan representere et viktig vendepunkt – der kirken selv vet å benytte sjansen.

Fra KFUK-KFUM har vårt initiativ til å etablere plattformen, vært båret av tre avgjørende ambisjoner:
1. Lojalitet overfor Den norske kirke. At vi i vår samhandling med kirken ikke har noen annen agenda enn å bygge en kirke som evner å være et hjem for unge mennesker.
2. At alt kontinuerlig barn og ungdomsarbeid i menighetene er organisert i en av organisasjonenes medlemsbaserte arbeid.
3. Frihet til å kunne inngå forpliktende samhandlingsavtaler med kirken - lokalt, regionalt og nasjonalt – om satsinger, prosjekter og arbeidsområder.