Loven det siktes til i bibelverset er nok moseloven. 613 bud og forskrifter som jødene skal overholde. Disse budene og lovene er både av moralsk og seremoniell art. Moseloven ble oppfylt av Jesus Kristus og dens gyldighet er ikke godt ut på dato. Den står fast til denne verdens ende.
Disse 613 budene hadde til hensikt å gjøre Israel klar over sin synd. Med loven kommer erkjennelse av utilstrekkelighet. Jeg forstår at jeg er er synder. Som synder trenger jeg å vende om, bekjenne og gjøre et offer.
Nå vet vi at jødene forvente loven til en prestasjonsreligion. I stede for erkjennelse av synd ble det egenrettferdighet ut fra dyktighet i religiøsutøvelse. Fariseerene på Jesu tid var så langt borte fra lovens intensjon og hensikt at døperen Johannes spør dem: «Hvem har lært dere å unnfly dommen til helvete?» Jesus er ikke mildere da han kaller dem for ormeyngel og kalkede graver.
Hvordan er det i dag? Hva forholder mennesket seg til i 2018? Vi lever i en ytterst liberal og nærmest lovløs tid. Hver mann har sitt eget sett med moralske standarder og normer etter som han selv, til en hver tid, finner det passende. Denne individuelle moralske standarden er mer og mindre tilpasset samfunnets lover og normer. Den er i tillegg flyktig og skiftende etter strømningene og trendene i tiden.
Så lenge jeg overholder mine egne moralske standarder anser jeg meg selv for å være god. Det er dette som er egenrettferdighet. Jeg har mitt eget lille sett med bud og regler. Holder jeg disse kan jeg være selvtilfreds og fornøyd. Jeg blir uangripelig i min egenrettferdighet. Stemmer disse selvpålagte budene godt med normene i samfunnet ellers får jeg i tillegg bekreftet min fortreffelighet og inkluderes. Der er vi alle gode og får ros og likes.
Egenrettferdighet er ikke bra. Å bedømme sitt liv ut fra egen definert moral er å gjøre det samme som fariseerene gjorde, selv om de bedømte sitt liv ut fra Guds bud. Jesus betegnet dem som blinde veiledere og de var svært loviske.
Holdningen blir lett at jeg er et godt menneske fordi jeg gjør det jeg selv og samfunnet mener er godt.
Ingen er et godt menneske fordi de overholder sine egne flytende moralske regler. Ingen er et godt menneske selv om de lever etter samfunnets skiftende moral og etikk. Moralen og etikken er kun et rammeverk som mennesket av og til er innenfor og av og til er utenfor. Dette rammeverket sier ingenting om godt og ondt, rett og galt.
Israel fikk loven av Gud. Standarden var satt av Herren. Som hedninger prøver vi å selv definere god moral. Mennesket gjør seg selv til Gud og dommer og holder egendefinert moral til å være godt nok. Det er det ikke.
Hva om mennesker og nasjoner hadde etterlevd noe så enkelt som de 10 bud? Det hadde forandret by og land. Men kun ett av budene er for vanskelig. Du skal ikke lyve. Så kan vi legge til to til: Du skal ikke drive hor. Du skal ikke slå ihel. Tre helt elementære bud for gode relasjoner mennnesker i mellom.
Moseloven kom for å gjøre synden stor. Vårt fall som menneske kommer tydelig frem i møte med budene og loven. Jeg er en synder og lovbryter. Min egen rettferdighet duger ikke og holder ikke mål. Mitt liv målt opp mot Guds lov tvinger meg til å innse min synd. Det gjør de 10 bud. Det gjør moseloven. Den avslører mitt sanne jeg. Innfor Gud er jeg en synder og syndens lønn er døden. Dommen er evig fortapelse.
Så selv om jeg har ganske god og høy moral så holder ikke den for Gud. Selv om jeg etterlever alle samfunnets lover og normer så holder ikke det heller for Gud. Og gjør jeg mitt ytterste, et hederlig forsøk på å holde hele moseloven, som er gitt av Gud, så innser jeg bare min utilstrekkelighet og tilkortkommenhet.
Evangeliet er de gode nyhetene fra Gud. Det finnes en vei og det er håp. Jesus kom med nåden og med sannheten.
Så hva er godt nok?
«Den ydmyke finner nåde». Den som innser sin synd og erkjenner sin synd er ydmyk. Den som arbeider for å vende om fra synden den er ydmyk. Den som bekjenner innenfor Gud sin synd og ber om nåde, han er ydmyk.
Den ydmyke finner nåde. Betydningen av ordet nåde oversatt fra det hebraiske ordet hen (chen) og hæsæd (Chæsed) betyr: Gunst, velbehag, yndest, godhet og vennlighet. Betydningen av det greske ordet charis er yndest, velbehag og velvilje.
Gud er nådig. Det er vår hjertes innstilling som avgjør om vi finner nåden hos Gud. For veien til Guds nåde er ydmykhet. Den stolte står Gud imot.
Guds nåde åpenbares gjennom hele bibelen
I 2. Mosebok 34:6-7 står det: «Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare gjennom tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn inntil tredje og fjerde ledd.»
Gud proklamerer en fremtredende egenskap og karakter ved sitt vesen. Han er barmhjertig og nådig. Han gjentar og at han er rik på nåde og sannhet. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han legger også til at den skyldige ikke får være ustraffet.
Gud åpenbarer sitt nådige karaktertrekk og sinnelag. Det er en fremtredende side ved Guds vesen, ved Guds person, ved Guds karakter. Nådig, barmhjertig og miskunnelig er vår Gud. Denne siden fikk Israel oppleve etter sitt simple fall ved Sinai. At Gud i sitt vesen og sin person er en nådig Gud åpenbares igjen og igjen også i det gamle testamentet.
Nåden forklarer fallet
Skal Gud være nådig og kunne åpenbare sin rike nåde og barmhjertighet må det finnes syndere, overtredere og mennesker som er full av misgjerning. I et perfekt univers der alt er etter Guds vilje og orden, er det ikke rom for nåde. Guds nåde vil der være unødvendig.
I en fallen verden derimot, som ligger i det onde og som er full av urettferdighet og synd, der bryter Guds nåde frem. Der får Guds nåde rik plass, åpenbare seg og herliggjør Gud. Hvorfor tillot Gud fallet å skje? Fordi Gud må åpenbare sin store nåde, miskunnhet og kjærlighet. Gud viser hvem han er. Barmhjertig og nådig. Rik på nåde og sannhet. Han viser det mot den som er ydmyk.
Guds vrede
Gud er også en vred Gud. Guds vrede er et karaktertrekk ved hans vesen. Gud harmes over urettferdigheten og synden. Guds vrede kommer på tre nivåer. Det første rammer hvert enkelt individ. Romerbrevet kap. 1 taler om det. De som ikke bryr seg om å eie Gud i kunnskap. De som ikke ærer og takker Gud som Gud. Gud handler med dem. Han gir dem over. Deres tanker blir da tomme, hjertet formørkes, skammelige lyster leves ut og sinnet blir udugelig.
Guds vrede skal også ramme denne verden. Det er det åpenbaringsboken taler om. Verden skal dømmes før Jesus Kristus tar den i eie og fredsriket oppettes på jorden.
Guds vrede rammer til sist alle mennesker som ikke er under Guds nåde. Det er den annen død og døden og dødsriket kastes i ildsjøen.
Gud er langt mer nådig enn han er vred
Gud er en vred Gud og Hans vrede er en rettferdig vrede over synd og urettferdighet. Men langt mer en vred er Gud nådig.
Salmisten sier i Salme 30:6: «For et øyeblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde». 2. Mos. 20-6: «Herren hjemsøker inntil tredje og fjerde ledd, men gjør miskunnhet mot tusen ledd, for dem som elsker ham og holder hans bud». Jesaja 54:7-8: «Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. 8 Da min vrede strømmet over, skjulte jeg mitt åsyn for deg et øyeblikk, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg, sier Herren, din gjenløser.»
Gud er langt mer nådig enn han er vred. Rettferdig dømmer han synd og overtredelser. Et øyeblikk varer vreden. En livstid varer nåden. Herren hjemsøker inntil 3. og 4. ledd men gjør miskunn i 1000 ledd. Det mest fremtrendende ved Gud er hans store kjærlighet, nåde og barmhjertighet.
Den Gud gir nåde inngår han også en pakt med
Hvordan kan et menneske komme inn under Guds nåde? Det er jo selv frelsen. Når min stilling forandres så radikalt at jeg ikke lenger er under Guds vrede men er kommet under Guds nåde – da er jeg frelst.
Hvordan skjer dette? Gud inngår en pakt. Nåde henger sammen med pakt og det går igjen i hele skriften. Gud gjorde en pakt med Abraham. 1. Mos. 17:4: «Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk.» Gud gjorde en pakt med Israel. 2. Mosebok 34:27: «Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ordene! For etter disse ordene har jeg gjort en pakt med deg og med Israel»
Gud gjør en pakt med den synder som ydmykt søker Gud. Gud gir ham del i sin nåde og inneslutter det hele i en pakt. Lukas 22:20: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.» Nattverden er tegnet på pakten mellom Gud og den frelste. Det er en pakt på Jesu blods grunn. Korset og blodutgydelsen er offeret som tar bort min synd. Det er i Kristus vi kommer inn i Guds nåde. Ved nattverden har vi en pakt med Gud og i den pakten er Guds nåde inkludert.
En pakt er større enn en avtale eller en kontrakt. En pakt er et nært bånd der en står sammen og det er Gud som initierer nådes pakt.
Menneskets to stillinger
Innfor Gud kan mennesket ha to posisjoner. Enten er vi under Guds vrede eller så er vi i Guds nåde. Guds nåde er kun tilgjengelig i Kristus Jesus og pakten i hans blod. Alle andre veier bevarer et menneske trygt under Guds vrede.
Guds nåde gjør vi oss aldri fortjent til. Jeg kan ikke ved gode gjerninger vinne Guds gunst. Gud har behag i å åpenbare sin nåde over den som er ydmyk og søker ham. Får ikke Gud frelse oss ved sin nåde så vil ikke Gud frelse oss overhode.
Det er den eneste veien Gud har gitt oss. Når Jesus sier at han er veien så er det også han som kom med nåden. Den synder som kommer til Kristus med sitt liv og sin synd får umiddelbart del i Guds nåde. Han får oppleve tilgivelse og kommer inne i nådesamfunn med Gud. Da begynner et nytt liv og i det livet vil hellighet og renhet vokse frem. Det er Guds verk og også det er av nåde.
