De mangfoldige 68-erne

Hovedoppslaget løfter særlig fram de lavkirkelige 68-erne, og i lederartikkelen hevdes det at den politiske vekkelsen «først og fremst fenget i vekkelsesmiljøene». Men sannheten er at den sosialetiske vekkelsen oppsto i og preget langt flere miljøer, og at den møtte enda kraftigere motstand i vekkelsesmiljøene enn ellers i Den norske kirke.

Noe av det som er utelatt, er den såkalte Lavik-gruppa, oppkalt etter Nils Johan Lavik som samlet et miljø av studenter til samtale om politiske og sosialetiske spørsmål. Dette var ikke akkurat noen massebevegelse, men den fikk videre betydning blant annet gjennom utgivelsen av antologien Deilig er jorden? (Pax 1969). Dette var kirkelig sett en sammensatt gruppe, og kan ikke godt karakteriseres som lavkirkelig. Her var det også både liberale og breikirkelige, for ikke å si høykirkelige.

Flere av medlemmene i Lavik-gruppa var aktive i Studenterforbundet. Der hadde det lenge før 68 vært visse innslag av politisk radikalisme. Studenterforbundet hadde eksempelvis tidlig engasjert seg mot apartheid. Dette var dengang et kontroversielt engasjement i kristen-Norge, ikke minst innen de lavkirkelige organisasjonene. Forbundet var som den eneste kristne organisasjon i landet medlem av NAMA (Norsk aksjon mot apartheid forløperen til Fellesrådet for det sørlige Afrika). Denne nokså forsiktige stripa av radikalisme ble voldsomt utvidet omkring 1968, og Studenterforbundet ble, i høyere grad enn noe annet kristent ungdomsmiljø i Norge, dominert av kristne som også var sosialister. En kan si mye om Forbundet, men utpreget lavkirkelig har det aldri vært. Skjønt akkurat i denne fasen skjedde det et visst tilsig av lavkirkelige, først og fremst i form av politiske flyktninger fra Studentlaget - der samfunnsengasjementet hadde svært trange kår.