1. KrFs leder sammenliknet forleden, i radioens 'Nyhetslunsj', reaksjonene på lærernormen med reaksjonene på røykeloven. Men å sammenlikne regulering av giftstoffer med en politikk som i realiteten går ut over småskoleelever, henger ikke på greip. Hvis det hadde vært en annen enn Hareide som uttalte dette, ville man ha mistenkt vedkommende for å ha inhalert en sterkere substans enn tobakk … .
2. Erstad, som er rådgiver for KrFs stortingsgruppe, hevdet i Vårt Land for et par dager siden: "Lærarnormen vil føre til fleire lærarar i heile Norge." Det er usant. En norm medfører ikke økning i antall profesjonsutøvere. Lærere fremskaffes gjennom lærerutdanning, ikke gjennom en norm. Faktum er at der er for få lærere, særlig for de laveste trinnene. Dersom en norm av den art som nå er vedtatt, skal følges opp med bevilgninger, vil den medføre økning i antall STILLINGER, ikke i antall lærere. Disse stillingene vil primært bli opprettet i sentrale strøk. Lærere i utkantene, hvor lærermangelen allerede er størst, vil tendere mot å søke disse stillingene. Dermed vil flere elever i utkant-Norge måtte ta til takke med ufaglærte lærere i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen.
3. Det siste er at Kolbeinstveit fra Civita i dagens Vårt Land og på Verdidebatt hevder at lærernormen bryter med kristendemokratiske ideer – den «… innføres før politikerne har fått svar på undersøkelser og forskning som er igangsatt for å få bedre kunnskap om hvordan den vil virke».
Javel, nei. For det første er det vel slik at man ikke trenger forskning for å se at lærernormen vil gå utover distriktene.
For det annet er den form for forskning man evt kan få, ofte besynderlig: I den nylig fremlagte evalueringsrapporten fra Statistisk sentralbyrå peker forskerne på en mulig årsak til hvorfor man ikke har funnet effekter av 600 ekstra lærerstillinger ved 166 ungdomsskoler: «… de ekstra ressursene er smurt tynt utover» (s 39); «omtrent halvparten av rektorene mener en endring fra ca 21 til ca 19 elever er for liten til å gi økte prestasjoner» (s 58). Hva kan en slik endring, fra 21 til 19 elever, innebære?
Ofte vil en del av en skoletime bestå i at læreren underviser samlet klasse. Da har det ingen betydning om hun har 21 eller 19 tilhørere. Men kanskje i opp mot 30 min vil undervisningen være organisert som gruppearbeid eller individuelt arbeid. Da betyr klassestørrelse noe. Med 21 elever har hun 1,43 minutter pr elev, med 19 elever har hun 1,58 minutter, skilnaden på 0,15 min er lik 9 sekunder. Hvis man har et fag fem i skoletimer i uka, vil altså hver elev få 45 sekunder mer oppmerksomhet pr uke. Da er det kanskje ikke så rart at man ikke fant økt læringsutbytte?
Jeg viser for øvrig til mitt innlegg 'Lærernorm på bekostning av elever i utkant-Norge', som ble lagt ut på Verdidebatt for fem dager siden.
