Verdidebatt

Bevisstløs matsatsning

Regjeringen har skuffet alle oss som ønsker en matkastelov. Vi må bruke politiske instrumenter for å nå bærekraftsmålene, og ikke bare overlate det til markedet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var stor jubel i KrFU da vi endelig fikk gjennomslag for en matkastelov, først i vårt eget moderparti, og deretter etter at Stortinget ga tilslutning til at en slik lov skal utredes. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål, der Norge har forpliktet seg til å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030 – noe som betyr at vi må redusere matkastingen med 175 000 tonn.  Bransjeavtalen som ble inngått i juni er også et viktig steg på veien, men må komme i tillegg til en matkastelov.

Bransjeavtalens bakside

Skuffelsen var derfor stor da statsbudsjettet kom. For det første var det et paradoks at regjeringen kuttet i Matvett, som man da hadde signert avtale med tre måneder tidligere. Dette ble heldigvis ryddet opp i, og etter budsjettavtalen med KrF og Venstre var kuttet reversert. Men for det andre, bestemte regjeringen seg etter en utredning for at en matkastelov ikke skulle innføres, nettopp fordi bransjeavtalen la forholdende til rette for å redusere matsvinnet.  Altså det de akkurat hadde kuttet støtten i, skulle være et godt nok tiltak mot matsvinn, derfor trengte man ikke en matkastelov. Dette er spesielt.

Tror ikke på de ideelle

Hovedbegrunnelse for å avvise matkasteloven, i tillegg til bransjeavtalen, er at pålegg om donasjon ikke nødvendigvis vil øke donasjonen, samt utfordringer ved kapasiteten hos de ideelle aktørene. Begge deler er feil. I Oslo, der fattigdommen er størst, har kun 20 prosent av butikkene avtale med veldedige organisasjoner om donasjon. Altså kastes all mat som er utgått på dato i åtte av ti butikker i hovedstaden. Et pålegg ville redusert tallet, dessuten økt bevisstheten og mulighetene til donasjon. Dessuten ville lovfesting også sikre at matbransjen også gjennomfører de tiltakene som ikke nødvendigvis lønner seg for dem, men som må nås hvis 2030-skal oppnås. Når det kommer til kapasiteten hos de ideelle viser Framtiden i våre hender til at samtlige aktører de har kontaktet ønsker å øke kapasiteten, og sier selv de kan håndtere mer mat. Vi mener uansett at dette må forsøkes, da vi har alt å tape på å la være!

Dårlig tid

Som Vårt Land skrev for noen dager siden har 150 000 mennesker i Norge opplevd å ikke ha nok mat. Det er disse som trenger politikk. Vi har dårlig tid skal vi nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030. Tiltakene regjeringen kommer med, vitner om voldsom tro på at markedet skal ordne opp i dette uten påbud. Men når ideelle aktører står i kø for å hjelpe, burde regjeringen faktisk se på muligheter, ikke bare problemer. Politikk handler tross alt om å ville!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt