Verdidebatt

Politikerne fisker mindre blant muslimske velgere

Kristne stevner drar toppolitikere. Men Islamsk Råd sliter med å få partier til å stille til debatt. – Mange vil tenke at de ikke har noe å hente her, sier valgforsker.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Ved lokalvalg i, for eksempel Oslo, utgjør muslimene en viktig velgergruppe. Men i landet som helhet spiller de mer en rolle som et slags symbol, i enten negativ eller positiv betydning, sier valgforsker ved NTNU, Anders Todal Jenssen.

Laber respons

Paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge (IRN) har i sommer invitert de fleste store partiene til en politisk paneldebatt 29. august.

Men partiene strever med å bestemme seg om de vil delta, viser Vårt Lands ringerunde. Så langt er det kun SV som har ­bekreftet. Høyre sier de vil svare positivt og Rødt sier de har planer om å delta. Resten av partiene har ennå ikke bestemt seg, to dager før svarfristen 10. august.

Vårt Land har tidligere skrevet om at IRN er splittet. Moskeer og muslimske organisasjoner har dannet en alternativ paraplyorganisasjon. Likevel ser det ut til at den aktuelle politikerdebatten trekker mange interesserte på Facebook.

SV var i utgangspunktet usikre på om de ville delta.

– Vi reagerte på hva slags problemstillinger de ville ta opp. Når vi først velger å delta så er det fordi vi vil at velgerne skal vite hva SV mener om disse ­sakene, sier Marian Abdi ­Hussein som skal delta fra SV.

LES MER: IRNs inntekter henger i en tynn tråd

Typiske livssynssaker

Av sakene IRN vil ta opp finner vi blant annet tros- og livssynssamfunn og statsstøtte, en mer mangfoldig eldreomsorg og muslimske fosterhjem. Tilsvarende saker som blir også debattert på kristne stevner.

Hussein synes IRNs valg av ­tematikk er problematisk.

– Det virker som de skal forsvare noen særinteresser som jeg som muslim og helsearbeider ikke kjenner igjen. Desto viktigere er det å delta og utfordre dem tilbake på dette, sier SVs Hussein som er utdannet 
vernepleier.

Driver symbolpolitikk

I løpet av sommeren har flere toppolitikere deltatt på kristne sommerstevner, og «jakten på kristenvelgerne» er blitt hett debattert. På spørsmål om hvordan Kristelig Folkeparti prioriterer muslimske velgere svarer generalsekretær Hilde Frafjord Johnsen følgende i en SMS:

– Vi er opptatt av å nå alle verdibevisste velgere. Vi har imidlertid ikke noen egne målrettede aktiviteter rettet mot muslimske velgere.

Valgforsker Todal Jenssen forteller at når partiene ønsker å nå ut til mindre grupper som dette prøver de gjerne å lage eksklusive arrangementer der de inviterer for eksempel en spesifikk innvandrergruppe.

– Paneldebatt er en helt ­
annen situasjon. Her risikerer de å bli stilt til veggs. Jeg tror nok at en del politikere og partier vil tenke at her har de ingenting å hente, og prøve å finne påskudd til ikke å delta, sier han.

Er norske muslimer offer for partiers symbolpolitikk?

– Absolutt, svarer valgforskeren.

LES OGSÅ: Kristenrivalene tar debatten på sommerstevne

Ikke muslimske velgere

Aps ­generalsekretær Kjersti Stenseng bekrefter at partiet har fått invitasjon fra IRN, men sier de ikke kommer til å svare før torsdag.

– Vi prøver å imøtekomme så mange som mulig, og nå så bredt som mulig. Men vi gjør ingenting spesielt for å nå ut til muslimske velgere. Vår inngang er at hver velger og hver stemme er nettopp dét, og at de er like viktig uavhengig av religiøst ståsted eller bakgrunn.

Rådgiver i Tankesmien Agenda, Sylo Taraku, er ikke sikker på om det lureste er å karakterisere noen som «muslimske velgere». Han peker på de store forskjellene mellom muslimer fra ulike land og kulturer, og hvordan det vanskelig lar seg gjøre å samle dem under én gruppe.

– Jeg tror i så fall det har mer for seg å snakke om «innvandrervelgere», og er det én ­interesse som er felles for ­absolutt alle innvandrere så er det å slippe å bli diskriminert.

Heller kristne konservative enn muslimer

Han får støtte fra samfunnsforsker ved Fafo, Olav Elgvin. Han ser likevel ikke bort ifra at noen muslimer er vanskeligere for politikerne å legge seg for tett opp mot.

– Det har nok en større politisk kostnad å fiske hos konservative muslimer enn å fiske hos konservative kristne. Det er få institusjoner i Norge som er mindre likt enn konservative muslimske menigheter. Antakelig er det dét den jevne nordmann er mest skeptisk til.

Innvandringspolitisk talsmann i Frp, Mazyar Keshvari, kjenner seg ikke igjen.

– Frp har aldri gjort noe forskjell på hva slags arrangementer vi deltar på. Vi har deltatt på debatter i moskeer og ulike arrangement i muslimsk regi ­lenge, sier Keshvari.

Høyre, som kommer til å svare positivt på IRNs invitasjon, sier de stiller opp på både små og store arrangement.

– Det er mange kristne stevner som har tradisjon for å invitere politikere, og vi har alltid prøvd å stille opp på de invitasjonene vi har fått. Slik er det også med andre religiøse organisasjoner, skriver generalsekretær i Høyre, John-Ragnar Aarset, i en e-post.

LES MER: I strupen på Listhaug

- Upopulære blant mange

Sylo Taraku tror ikke paneldebatten vil få særlig stor oppslutning fra de politiske partiene.

– Akkurat nå har IRN ingen stor stjerne hos noen av partiene. IRN under dagens ledelse har heller aldri vært noe sterk, samlende stemme for norske muslimer. De er heller upopulære hos de fleste som er opptatt av at muslimer skal ha gode relasjoner med det norske samfunn.

Vårt Land har gjentatte ganger siden mandag 31. juli prøvd å få kontakt med IRN for å svare på spørsmål om debatten, uten å lykkes.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet som journalist siden 2012, og har to bachelorgrader, i journalistikk og sammenliknende politikk, i tillegg til en mastergrad i menneskerettigheter med spesielt fokus på religionsfrihet.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt