Hans tese hadde tittelen «John Nelson Darby and the Origins of Christian Zionism.» Begrepet ‘Christian Palestinianism’ ble brukt for å identifisere kristne innenfor Kirken som står for en teologi om Israel, som er uforenlig med klassisk kristen sionisme.
Dr. Paul Wilkinson sier i foredraget sitt, som foreligger i lenken til slutt: «Kristen-palestinisme er et forvrengt speilbilde av kristen sionisme, som noen i England med rette har begynt å kalle «Chrislam». Dens tilhengere forkynner at det jødiske folk ikke er Guds utvalgte folk, at de er illegale okkupanter av palestinernes land. Den moderne staten Israel er hjemstavn for et ondt og blodtørstig folk.
Den hatefulle propagandaen om det jødiske folk står bl.a. Sabeel for. Uttalelser av såkalte «respekterte» kristne ledere i denne bevegelsen, kan få en til å undres. Deres ledere deler plattform med og danner allianser med dem som har et uttalt mål å ødelegge den jødiske staten, Israel. Et treffende eksempel har vi i et møte som 4 Chrislamske alliansepartnere hadde i Gaza i 2004.
Noen husker kanskje bilder på TV og i aviser da to høyt profilerte kristenledere, Sør-Afrikas erkebiskop Desmond Tutu og eks-president Jimmy Carter møtte Ismail Haniyeh og Yassir Arafat i Gaza. Haniyeh var en Hamas leder som i 2006 ble statsminister for «the Palestinian National Authority, noe han fremdeles er. President Yassir Arafats liv gikk mot sin avslutning. De fire omfavnet hverandre hjertelig, for alle visste at det trolig var siste gang de hadde anledning til å vise sin beundring for palestinernes «legendariske» leder.
Desmond Tutu var leder for Sør-Afrikas anti-apartheid kampanje på den tid, og leder i dag «the anti-Israel crusade». Han er den høye beskytter for Sabeel internasjonal. I et forord i boka til Michael Prior fra 2005, «Speaking the Truth: Zionism, Israel, and the Occupation», skrev han: «I dag opplever vi dessverre apartheid i Israel. Apartheid-regjeringen i Sør-Afrika var meget sterk, men i dag eksisterer den ikke lenger. Hitler, Mussolini, Stalin, Pinochet, Milosevic, and Idi Amin var alle mektige, men til slutt måtte de bite i gresset». Underforstått: Snart er det Netanyahus tur til å bite i gresset.
Jimmy Carter og Nelson Mandela er/var heller ikke venner med Israel. Carters bok «Palestine: Peace Not Apartheid» fra 2006 var en New York Times bestseller. Både Carter, Tutu, Mandela og Arafat har fått Nobels fredspris for sin innsats i «fredens tjeneste». Med slike ruvende frontfigurer for palestinernes sak, tre kristne og en muslim, er det et under at Israel fremdeles eksisterer. Landet har bare en skikkelig frontfigur for sin sak. Det har vist seg å være nok.
Guds ord er klar på mer enn to punkter, og de to skal nevnes her: Gud har et helt spesielt og utvalgt folk, - og Hans pakt er evig, for alltid uforanderlig og permanent. Kristen palestinisme sier at pakten ikke er gyldig, at det jødiske folk ikke lenger er utvalgt, og bevegelsen soler seg i glansen av å representere den kristne kirkes sanne forståelse av «rettferdighet», «menneskerettigheter» og «frihet for undertrykte». Jesus var en tidlig palestinsk frihetskjemper.
Powerpoint-videoen til dr. Paul Wilkinson varer 65 min, men har et budskap som bekjennende kristne bør se og høre, som er litt i tvil om innholdet i Sabeels budskap er sann kristendom, om ikke for noen annen grunn enn for å se saken fra en ny synsvinkel. Sett av litt tid til å lytte til dr. Paul Wilkinsons budskap! Test det på bakgrunn av hva Skriften sier, og hvordan saken fremstilles i media og av dem som støtter Chrislam: http://www.youtube.com/watch?v=osIx3tmvioY
