Verdidebatt

Alkohol og ferietid

”Skolen er snart slutt. Jens og alle hans medelever i femte klasse, det kribler av forventing i alle deler av kroppen deres. Det er noe fantastisk som skjer i de små barnas hoder. Det eksploderer av jubel og forventning. Tenk, ingen skole på to måneder! For barna oppleves sommerferien som en evighet, en evighet av sove lenge om morgenen, leke i skogen, bade, dra i dyreparken, dra til Tusenfryd, dra til Spania. Jens forsøker å være like glad som de andre. Men i magen kribler det ikke av forventning hos ham. Det er en annen følelse Jens sitter med. En uro. En angst. En frykt”

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Europeiske reiseforsikring gjennomførte en undersøkelse blant et representativt utvalg av befolkningen. Der kommer det frem at 2 av hundre oppgir at de ikke drikker alkohol i ferien. Hver tredje respondent sier at de drikker en flaske vin i løpet av en feriedag. En spørreundersøkelse Ipsos MMI gjorde for organisasjonen Av og til viser at en av fire nordmenn har observert fulle foreldre sammen med barn.

”De skal reise. Til Spania skal de reise. Om to dager. De har vært der mange ganger før, nesten hele sommerferien. Der er det badebasseng, vannsklier og badestrender. Et perfekt sted for en liten gutt på åtte år. Jens gleder seg, også. Han gleder seg til varmen og vannet og is og deilig mat. Klart han gjør det. Men samtidig er det noe som sitter fast i magen hele tiden. En angst han kjenner på hele tiden. Hvordan vil pappa oppføre seg? Vil han være rar og høyrøstet? Vil han snakke alt for mye og komme i krangel med andre? Vil han spy ut over hele kjøkkengulvet? Vil han ramle over ende og ikke komme seg opp igjen?”

Nordmenns alkoholkonsum øker med en forholdsvis galopperende fart. I følge Sirius drakk vi mer enn en liter ren alkohol i 2011 enn i 2000. Vi drikker mest i ferien. Tall fra Vinmonopolet viser at vi handler mest alkohol i månedene juni, juli og august.

”Jens holder hånden til pappa inn på flyet. De finner sine plasser, men Jens har lyst til å holde pappa fast. Holde ham bort fra det som Jens nå vet skal skje. Pappa løfter hånden og ber flyvertinnen om et glass vin. Han svelger glasset i en slurk. Så løfter han hånden og ber flyvertinnen om en boks øl. Han bruker ikke lange tiden på å sluke også den boksen. Jens forsøker å konsentrere seg om tegneboken han har med. Men han skuler hele tiden bort på pappa, som løfter hånden mot flyvertinnen og ber om et nytt glass vin. Og pappa flyter mer og mer ut, han blir mer og mer en annen. Han løfter hånden igjen. Og igjen. Pappa ser på Jens og smiler. Men øynene til pappa er ikke pappas øyne mer. De tilhører en fremmed. Et skremmende monster som gjør klumpen i Jens sin mage uhåndterlig. Han føler han må spy. Han kjenner ikke sin pappa. Det er bare en utflytende masse av redsel igjen. Og pappa bråker med flyvertinnen. Hun forteller ham at han har fått nok. At han ikke får mer. Og da skriker pappa mot flyvertinnen. Kaller henne opp.”

Kari Randen, daglig leder i organisasjonen AV-OG-TIL sier i et intervju med Dagbladet at det oppstår en usikkerhet hos et barn når personene man er mest glad i og som kanskje er de eneste man kjenner i et land, drikker så mye at barna blir redde.

”Jens går ved siden av pappa som sjangler fremover. Han støttes av mamma. Mamma skulle være nær Jens, nå, men hun er for travelt opptatt med å få pappa ut av flyet og ut av avgangshallen. Jens forsøker å ikke se på pappa. Han forsøker å tenke på Pokemon-filmen han så for noen dager siden. Han forsøker å leve seg inn i filmen, bli en annen. Han forsøker å ikke se på pappa. Være inne i noe annet som gir trøst, som kan gjøre ham tryggere. Uten frykt og uten denne konstante klumpen i magen han kjenner hele, hele tiden.”

I følge Wikipedia er alkoholisme en invalidiserende avhengighetslidelse. Lidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av alkohol, til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status.

”Pappa ligger inne i sengen hele formiddagen. Da kan Jens være sammen med mamma og kose seg i vannsklien og bassenget og ved stranden. Han elsker de høye bølgene han kan dukke ned i og kjenne vannet føre ham innover stranden. Han er et barn som får være et barn. Et barn skal ikke være nødt til å være redd. Et barn skal ikke være nødt til å kjenne på frykt og engstelse for hva som kommer til å skje. Jens er et barn. Men hele tiden når han leker vet han at monsteret i sengen i leiligheten vil våkne. Og hele tiden vet han at dette monsteret, hans egen pappa, vil drikke denne merkelige drikken som gjør ham annerledes og fremmed. Og skremmende.

Og Jens får aldri fred. Han er konstant i en tilstand av frykt. Og fremmedhet.”

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt