Verdidebatt

Mener liberalisme baner vei for dødshjelp

Historien om amerikanske Betsy Davis sitt legeassisterte selvmord har fått stor oppmerksomhet. Professor Bernt Oftestad mener politisk liberalisme gir større rom for dødshjelp.

Bilde 1 av 2
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Når Europa domineres av liberalistisk og sekulær tenkning så innebærer det en idé om at livet, det er mitt, og finner jeg det ikke lenger meningsfylt så kan jeg ta det selv, sier professor emeritus, Bernt T. Oftestad, ved Det teologiske menighetsfakultetet.

Han mener kristen argumentasjon i verdispørsmål ikke lenger får gjennomslag i møte med politisk liberalisme.

– Den gjør at du mister et grunnleggende perspektiv om at noe er større enn deg selv. Europa har ikke lenger med seg en gudstanke om en Herre som har skapt og gitt deg livet i gave.

LES OGSÅ: «Tilhengere av aktiv dødshjelp har vind i seilene - vårt svar må være livet», skriver KrFs Erik Lunde

Statsstøtte

Oftestad mener denne måten å se verden legger mange av premissene for debatten om dødshjelp.

Den debatten ble aktualisert etter at amerikanerne Betsy Davis i slutten av forrige måned ble en av de første til å begå legeassistert selvmord i California, etter at staten i fjor vedtok en lov som tillot det. Oftestad mener USA har gått i en sekulær og liberalistisk retning de siste 30 årene.

– Mennesker har begått selvmord til alle tide. Det som er nytt er at staten og samfunnet nå skal støtte deg og gi deg hjelp til at det skal være mest mulig problemfritt og smertefritt. Det er et viktig kulturskille, sier Oftestad som selv er en uttalt motstander av aktiv dødshjelp.

LES OGSÅ: Verdig død for alle

Kristen filosof

Lars Johan Materstvedt, er professor i filosofi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han forteller at den liberale argumentasjonen om å bestemme over eget liv stammer fra en kristen filosof, John Locke,

– Locke innfører en ide om selveie hvor han sier at hver og en selv eier og bestemmer over seg selv mens de lever. Likevel understreker han at du ikke selv kan ta ditt eget liv, eller få hjelp til å ta det. Det er nemlig Gud som bestemmer inngangen og utgangen på livet. Det som skjer i moderne tid er at Gud forsvinner ut av denne ligningen. Argumentasjonen om selveie omformes da til en tanke om at det er mitt liv og jeg bestemmer alt selv.

Han mener kristne må bli flinkere til å ta i bruk liberale argumenter.

– Kristne kan gjerne argumentere med Gud, men det vil ikke bite på dem som ikke har en gudstro. Derfor må de ta i bruk liberale argumenter som at «retten til dø, setter andres liv i fare».

LES OGSÅ: Slik gjøres aktiv dødshjelp i Nederland

Personlige historier

Liv Kjersti Skjeggestad Thorsen, leder i organisasjonen Menneskeverd har fulgt utviklingen i debatten. Hun ser enkelthistorier ofte legger føringen for diskusjonen.

– Personlige historiene berører oss alle. Selv om vi prinsipielt er imot, så anerkjenner vi jo at folk ikke orker mer. Men det er stor forskjell på å anerkjenne et dødsønske, og å lage en lov som åpner for det.

Hun mener loven i California er et resultat av en lengre debatt som for alvor startet da amerikaneren Brittany Maynard flyttet fra California til Oregon for å få tilgang på legeassistert selvmord.

– Det er veldig spesielt at personlige historier brukes på den måten. I England hadde de en helt annen prosess. Der ble det gjort en grundig vurdering som resulterte i at Parlamentet ikke våget å innføre det.

LES OGSÅ: Grunnloven kan brukes i kampen mot aktiv dødshjelp

Religiøse skillelinjer

Ole Peder Kjeldstadli, leder i Retten til en verdig død, mener at det ikke finnes noen klare, religiøse skillelinjer i debatten om dødshjelp.

– Da hadde vi ikke hatt så mange medlemmer. I dag består foreningen av omtrent 3000 medlemmer, og jeg vil anslå at mer enn halvparten av dem er kristne, sier han og viser også til den australske organisasjonen Christians supporting choice for Voluntary Euthanasia.

Han forstår at tema er vanskelig for mange.

– Det er i helt gitte situasjoner at vi går inn for det vi kaller frivillig livsavslutning. Hvis en person har nådd terminalfasen, har smerter og alle forsøk på bedring er forsøkt. Hvis personen selv da ønsker, så skal den få muligheten. Det betyr ikke at alle må velge det.

Følg oss på Facebook og Twitter!

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt