Ved å hevde at poenget i mitt innlegg i Vårt Land 15. juli kun baserer seg på Luthrs toregimentslære, og at min tolkning av denne innebærer et absolutt skille mellom det åndelige og det verdslige regiment, feiltolker Morten Dahle Stærk teksten min i sitt innlegg i Vårt Land 18. juli .
Adskilt, som i selvstyrte
Poenget med innlegget mitt var å vise hvordan den liberale staten faktisk er noe som har sprunget ut fra kristen tenkning. Jeg baserer ikke dette argumentet ene og alene på Luthers toregimentslære slik som Stærk gir inntrykk av, men også på tidligere kristen tenkning fra Augustins lære om de to byene og Pave Gelasius' to sverd. Poenget var å vise forskjellene mellom den statsformen som har oppstått innenfor den kristne konteksten, og for eksempel de teokratiske statsformene som har oppstått innenfor den muslimske konteksten. Her er ideen om at religion og stat skal være adskilt særlig viktig.
Men det er når det gjelder ordet «adskilt» jeg blir feiltolket av Stærk. Jeg tok verken Luther eller de andre kristne tenkerne til inntekt for at det skulle være et «vanntett skille», for å sitere Stærk, mellom de to sfærene. Meningen med ordet «adskilt» i denne setningen var å påpeke at de to sfærene skal være selvstyrte, altså at styringsorganet i den ene sfæren ikke direkte skal delta i styringen av den andre. At staten for eksempel ikke skal bestemme over lærespørsmål i kirken, og at prestene og de religiøse lederne ikke skal ha myndighet til å utforme lovverket i kraft av å inneha sine religiøse posisjoner.
Det kan virke som om Stærk med sitt «vantette skille» mener at teksten min tar til orde for at de to sfærene skal eksistere helt upåvirket av hverandre som i hver sine vakuum. At ingen ideer eller verdier som oppstår i den ene sfæren skal påvirke den andre. Å oppnå dette er verken noe jeg tror er mulig eller ønskelig, og er ikke det jeg fikk ut av å lese tekstene til de ovennevnte tenkerne. Tvert i mot mener jeg som kristendemokrat at det kristne menneskesynet, naturrettstanken og menneskeverdet, er viktige prinsipper som staten må styre etter. Dette blander ikke sfærene slik som i en teokratisk stat, men disse ideene søker å påvirke staten for å oppnå dens mål, altså best mulig ivaretakelse av menneskenes legemer.
Fornuftige argumenter mot likekjønnet ekteskap
Selvfølgelig er toregimentslæren relevant i ekteskapsdebatten, motstanderne av likekjønnet ekteskap må forklare hvordan menneskenes legeme, ikke sjel, får det bedre av bli nektet anledning til å kunne inngå likekjønnet ekteskap. Som jeg siterte programforslaget på i forrige innlegg anerkjenner det problemstillingen med barnets beste, noe som vil gi følger for adopsjonsloven, barneloven og bioteknologioven, selv om man godtar den nåværende ekteskapsloven. Da må motstanderne finne andre argumenter som ikke omhandler barns beste.
Stærk avsluttet sitt innlegg med å si at det var mange andre gode argumenter mot ekteskapsloven i tillegg til hensynet til barna, for så å avslutte med: «Kristendemokratisk tekning er en glimrende plattform for å sikre menneskets verdighet; kampen for barnas rettigheter og for relasjonen mellom foreldrene og barnet er en naturlig del av denne.»
Vel, hvor blir det av disse andre gode argumentene?
Først på trykk i Vårt Land 21. juli.
