Mine somre var forbundet med fjellet. Min første ørret ble fisket i Rendalen det året jeg fylte 5. Mormor vasket skjorter i bekken. De ble hvite igjen i solen. På trammen foran hytta spilte vi Vri Åtter og Speidersjefen. Da vi fant frem var alle sauene på plass for å hilse oss velkommen. Et idyllisk syn, som nesten er forsvunnet. I fjella i Rakkestad sprang sauene på den store vollen til 70- tallet.
I alle somrene som voksen var livet på stølen et naturlig avbrekk. Med hunder og barn reiste vi avgårde til fjells. Minnene fra barndommen satt sterkt i. På 80-90 og 2000- tallet ble stølene fortsatt opprettholdt som beitemark for dyrene, men de ble stadig færre. Ofte var vi alene på hytta og livet med dyrene hadde vi for oss selv. Mange synes det var rart at vi ville dit til ensomheten.
Morgenstemning halv fem, på med gummistøvler og hodetørkle. Barna sprang avgårde til første økt. Om kvelden sovnet vi av bjellene fra dyra før de slo seg til ro for natten.
Besteforeldrene lyttet når barna fortalte om sine opplevelser. De hadde opplevd alt selv og visste hva det gjorde med de små i møte med dyrenes verden.
Uteliv hele dagen fra St. Hans til kalving på høsten. Gresset grodde godt. Til melketid stod de ved grinden og ville inn på båsen.
Stølsprodukter smaker sunt.
Kveldsprat med stølskvinnene, som var samlet rundt håndarbeide, etter en lang tur på vidda.
Vi som har opplevd dette livet, vet hva dyrene og menneskene går glipp av i dag.
Alle kuene hadde navn, og kom når man ropte på dem. De falt naturlig inn i livet. De hadde jo alltid vært der på et vis.
Den økologiske bonden må verdsettes. Å skape trivsel og uteliv for dyrene gir best matkvalitet. Når Norge gror igjen har vi bare oss selv og takke.
Forebyggende helse gjelder også for kyr.
