«Ho ligg neppe på meir enn femtilappen for ein sugejobb», skrev den hardtslående samfunnsdebattanten på Facebook. Det var kun beregnet på hans egen venneliste.
Utsagnet var ikke ment som en reell pris- antydning fra et marked han forhåpentligvis ikke har erfaring med. I stedet var det rettet mot en kvinnelig kronikkskribent. Han var tydeligvis veldig uenig med henne og ga uttrykk for det på denne måten. Sitatene fra samtalen har sirkulert på sosiale medier i noen uker.
LES MER: Synger ut mot religionenes kvinneforakt
Privat anliggende?
Jeg ble verken sjokkert eller vantro da jeg leste det. Vedkommende dyrker et bilde av seg selv som «hard og direkte». Men et synspunkt fra Ove Vanebo, tidligere leder for Fremskrittspartiets ungdom, gjorde meg betenkt. Han mente det var dårlig gjort å offentliggjøre uttalelsene på sosiale medier, og skrev i en offentlig facebook-debatt: «De fleste av oss sier fra tid til annen ganske motbydelige ting om andre personer, og mener det skal være privat. At jeg eller dere ikke har blitt «outet» skyldes mer flaks enn at vi er moralsk overlegne andre.»
LES MER: NRK – en bastion for kvinneforakt
Vanebo har delvis rett. Mange av oss kan for eksempel bli fristet til å kalle den aktuelle samfunnsdebattanten ting privat som vi ikke ville skrevet i spaltene. Men det er likevel noen skritt herfra, til å slenge sexistisk dritt om et annet kjønn uten å blunke. Hvis dette er vanlig i Ove Vanebos omgangskrets, bør han kanskje spørre seg om hvorfor.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Stort problem
Da en rekke kvinner i vår fortalte på Twitter om sine opplevelser med grenseløse menn, ble det delvis bagatellisert. Når profilerte politikere som Ove Vanebo opplyser at «de fleste av oss» kan si slike ting, skjønner vi for det første at det er vanskelig å være kvinne i mange miljøer, og for det andre at det er risikabelt å være kvinnelig samfunnsdebattant hvis man skriver om tema som engasjerer disse miljøene.
Holder du ørene og øynene åpne, oppdager du fort at problemet også er stort. Skal vi komme det til livs, må vi tilbake dit det starter: Den lille hentydningen, i ord eller handling, om at kvinner er objekter, og litt mindre verdt enn menn.
