Julenissen spør ”Er det noen snille barn her”? Han spør aldri ”Er det noen snille voksne her”?
I en gammel spansk-lærebok står det at i Portugal er det kun barna, ikke de voksne, som får julegaver. En gammel lærebok er dog en usikker kilde. Men hvis det stemmer at det har vært slik i Portugal, så synes jeg denne portugisiske tradisjonen en god ide. Og jeg kjenner en norsk familie der de voksne sluttet å kjøpe presanger til hverandre for mange år siden.
Barn er jo mye mer begeistret for disse gavene enn voksne. De venter i spenning til julekvelden. Og de skulle ønske det var julaften hver eneste dag. En gang jeg var barn smugtittet jeg inni den største julepakken mens ingen så det på lille juleaften.
Oss voksne er generelt ikke fullt så begeistret for å få julegaver. Vi går ikke rundt og maser med å si ”Skal vi ikke åpne presangene under juletreet snart?” Og vi krever ikke førjulspresanger for å dempe utålmodigheten. Vi synes det er dyrt å skulle kjøpe presanger til voksne. Og våre kjellere og loft blir stappfulle av mislykkede presanger, fordi vi synes det er uhøflig å spørre etter byttelappen/kvitteringen. Og vi får jo uansett flotte presanger til bursdagene våre.
Barna må dog få kjøpe presanger til voksne. De har ikke bare større glede av å få presanger. De har også mye større glede av å gi presanger! (De kan jo for eksempel ha laget noe kjempeflott på sløyden, som de er stolte av).
Når jeg heretter snakker om å unngå å kjøpe presanger til voksne, mener jeg altså at KUN vi som selv er voksne, burde unngå å kjøpe presanger til voksne.
MATERIALISTISK KRISTENDOM
Dagens samfunn preges av en ureflektert konsumideologi. Dens tilhengere har aldri tatt noe bevisst valg om å stå for denne ideologi. De er heller forført av all reklamen.
Ideologien vektlegger at det å skaffe seg ting er mye viktigere enn selve tingene. Kjapp, ”instant” nytelse skal søkes kontinuerlig. Pepsi’s gamle slagord ”Ask For More” har blitt meningen med livet.
I boken ”Kristen Etikk – En Innføring”[i] står det:
”Den som vil ha, skal få. Denne holdningen til ting smitter også over på hvordan mennesker forholder seg til hverandre. Vi har begynt å ”forbruke” mennesker, kjærester, familie, venner og partnere.”
Den ekstremt materialistiske fremgangsteologien trives godt i dette klimaet.
KRISTEN GRÅDIGHET
Julen er en kristen høytid. Vi feirer Jesu fødselsdag. Mange kristne er sinte fordi de mener julenissen har blitt viktigere enn Jesus. Jeg kjenner kristne som feirer jul uten å pynte med julenisser.
Men julenissen er langt ifra den værste katastrofen som juleaften har vært utsatt for. Det er mye verre at vi hvert år bruker vanvittige beløp på å gjøre verdens rikeste mennesker enda rikere.
I Markus 11, 15-17 står det:
”Da gikk Jesus inn i templet og begynte å jage ut dem som kjøpte og solgte i templet, og Han veltet bordene til pengevekslerne, og stolene til de som solgte duer. Og Han lot ikke noen bære varer gjennom templet. Så begynte han å undervise og sa til dem: ”Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere gjort det til en røverhule”.
Siden det hellige templet ble vanhelliget ved grådighet, har ikke også den hellige julefeiringen blitt vanhelliget ved vestens grådighet?
Historikerne vet lite om St. Nikolaus, den katolske helgenen som senere ble til Santa Claus, fordi kildene virker noe legende-preget.
Hvis det vi vet er riktig, så skal han ha vært opptatt av å bekjempe fattigdom, og derfor ha gitt presanger til de fattigste. Hadde han levd i dag, ville han vel ha blitt bedrøvet over at julegavene ikke har fattigdomsbekjempelse som formål, men heller det motsatte.
UNDERTRYKKENDE JULEHANDEL
Julehandelen, samt det vestlige forbruket under andre årstider, bidrar derimot til å opprettholde og øke forskjellende mellom fattige og rike land.
Vi kjøper presanger av selskaper som støtter barnearbeid og slaveri, pga. deres jakt på billig arbeidskraft. Mye av det som kjøpes til jul er laget av folk som jobber under ELENDIGE arbeidsforhold.
Jeg pleier å kalle dem "bruk & kast"-mennesker, de som sitter og syr klærne våre i falleferdige bygninger i Bangladesh. De fattige arbeiderne i Thailand som blir utnyttet på det groveste. Eller de fattige latin-amerikanerne som jobber ved de beryktede maquiladoras[ii] mot luselønn.
Den brutale massakreringen i den Demokratiske Republikk Kongo skyldes delvis de store mobilselskapenes jakt på coltan, et stoff som brukes i mobiltelefoner. Det er vanskelig å finne ut hvem i mobilbransjen som egentlig har skylda, fordi da må man lete gjennom et hav av stråselskaper og datterselskaper[iii].
Det er ikke bare mobilselskaper som tjener på krig. Caterpillar og Hewlett-Packard har en tilknytning til våpenindustrien[iv]. Det er som ordtaket sier: ”Den enes død, den andres brød”.
Globaliseringen fører med seg at befolkninger som tidligere aldri feiret jul, begynner å kjøpe julepresanger. Verken milliardærene eller misjonærene har noe imot det. Jeg tror vi dog går en svært urettferdig fremtid i møte når 7 milliarder mennesker skal kjøpe julegaver.
Dessuten er det uetisk å trenge en kristen tradisjon ned over hodet på urbefolkninger og etniske minoriteter.
UNDERTRYKKELSE RAMMER OGSÅ UNDERTRYKKEREN
”Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv” skrev Arnulf Øverland i diktet ”Du Må Ikke Sove”.
I en globalisert verden vil vi som bor i den rike verden likevel bli rammet av den urett som tilsynelatende ”ikke rammer oss selv”. Selvfølgelig er det de fattige landene som lider aller mest. Men de rike landene slipper ikke unna de heller.
I denne sammenheng er det interessant å huske på at Karl Marx mente at også kapitalistene lider under det kapitalistiske system. Og at flere feminister (bla.a. Harriot Taylor) mener at også menn lider som en følge av kvinneundertrykkelse.
Hvordan lider så den rike vesten som en følge av ikke-vestlig fattigdom? For en god analyse av temaet vil jeg anbefale Susan George's bok "Gjeldsbumerangen: Hvordan gjeldskrisen i den tredje verden rammer oss alle" fra 1992. Selv om begrepet "den tredje verden" etter hvert har blitt gammeldags og nedlatende, er likevel bokens grunntanke fortsatt relevant.
Av plassmessig hensyn vil jeg i det følgende kun nevne noen få eksempler på hvordan vi blir ofre for vår egen rikdom:
Multinasjonale korporasjoner som plyndrer fattige land, pleier ikke å ha noen skrupler mot å si opp arbeidsplasser i vesten heller.
Når fattige land blir enda fattigere, blir det flere narkolangere fra disse landene her i vesten. Narkoruten som går fra Colombia til USA, skyldes jo fattigdom i Latin-Amerika. Folk fra fattige land vil utføre andre typer for økonomisk vinningskriminalitet i vesten også.
Økt korrupsjon i fattige land, vil trekke vestlige firmaer som investerer i fattige land ned i flere korrupsjonsskandaler.
Verdens fattigdom skaper også en kollektiv skyldfølelse hos oss i vesten.
Og en sak som burde appellere til FRP’ere, er at økte forskjeller mellom fattige og rike land, vil føre til økt innvandring til vesten, samt de kulturkræsj dette fører med seg.
De fattige landenes dårlige hygieniske forhold gjør at epidemier sprer seg. Epidemiene kan også ramme vesten.
Vestlig grådighet fører også til terror. En bør absolutt ikke glemme at ISIS er delvis et resultat av vestlige, rovdyrkapitalistiske oljekriger. Og det er ingen tilfeldighet at både pirater og Boko Haram har etablert seg i lutfattige afrikanske land.
Men så må man ikke glemme noe som står i en av Universitetsforlagets sosiologibøker:
”Nød, avmakt og undertrykking er i seg selv heller ikke nok til å avle frem terrorhandlinger. Sosial organisering, gruppetilhørighet og ideologiske samlingspunkter må også være til stede for å rettferdiggjøre en fiendtlig handling mot andre mennesker.”[v]
Her bør en huske på at hverken Anders Behring Breivik eller Osama bin Laden var fattige.
MILLIARDÆRENE LIDER OGSÅ
De som tjener milliarder på julehandelen, har heller ikke godt av denne forbrukerkulturen. For dem er den overfor nevnte skyldfølelsen ekstra påtrengende. Og Cambrigde-professor Simon Blackburn understreker at det ikke finnes noe som heter pengeglede:
”The achievement of wealth often brings either the demand for more, or the inability to enjoy what we have. Our well-being can certainly be destroyed by poverty, but the briefest look at the lives of the rich does not suggest that well-being is increased without end by further riches. Many people in the world are much richer than any people used to be, but are they happier? Relevant social measures, such as suicide rates, certainly do not suggest so.
The walled and guarded ghettos of the rich, such as American governor’s Club enclaves, scarcely testify to happy, enviable lives. And, following [Thorstein] Veblen, we might expect that increased national income simply raises the baseline from which vanity requires the rich to distinguish themselves. This is one of the dismal things of the dismal science of economics.”[vi]
(Thorstein Veblen var en norsk-amerikansk økonom, red.anm)
MILJØFIENDTLIG JULEHANDEL
Ifølge min tolkning av kristne nestekjærlighets-budet, skal man også vise nestekjærlighet til de fremtidige generasjoner som skal bo på denne jorda. Dette innebærer selvfølgelig å ikke gjøre jordkloden ubeboelig. Hvorfor skulle Gud KUN elske de nålevende mennesker? Elsker han ikke også de som vil bli født i fremtiden? Bibelen sier jo at Jesus døde for alle fremtidige generasjoner.
Noam Chomsky har uttalt: ”We are moving towards what may perhaps be the ultimate genocide - the destruction of the environment”[vii].
Det moderne forbruket krever rovdrift på naturen. Industrien står for klimautslipp. Og varene skal fraktes frem og tilbake over lange avstander før de havner i butikkene.
Teknisk utstyr er produsert med svakheter, slik at det går i stykker og vi må kjøpe nytt. Dette fører med seg forsøpling, og mer rovdrift på naturens ressurser.
Global oppvarming, tsunamier, jordskjelv henger også sammen med det voldsomme forbruket.
Og miljøødeleggelsene vil nå vanvittige proporsjoner hvis 7 milliarder mennesker begynner å kjøpe julepresanger.
Siden julen er en kristen høytid, er det viktig å ta et oppgjør med enkelte kristnes syn på naturen.
I Første Mosebok står det at Gud sa til Adam og Eva:
"«Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.». Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise."
Jeg tolker Peter Singers essay ”Miljøet” dit hen at det industrialiserte synet på naturen lå der latent allerede da Bibelen ble skrevet.
Singer skriver:
”Ifølge den dominerende vestlige tradisjonen eksisterer naturens verden til beste for menneskene. Gud ga menneskene herredømme over naturverdenen, og Gud bryr seg ikke om hvordan vi behandler den. Menneskene er de eneste moralsk viktige skapningene her i verden. Naturen selv har ingen egenverdi, og det å ødelegge planter og dyr kan ikke være en synd, med mindre vi skader mennesker gjennom denne ødeleggelsen…
Og et annet sted skriver han:
”Augustin tenkte på samme vis. Da han refererte til fortellinger i Det Nye Testamentet der Jesus ødela et fikentre og fikk en griseflokk til å drukne, forklarte han at disse besynderlige hendelsene skulle fortelle oss at ”Å avstå fra å drepe dyr og å ødelegge planter er toppen av overtro””.[viii]
Her virker urbefolkningenes panteistiske syn på naturen langt mer inspirerende. Lever man i ett med naturen, så er man også interessert i å bevare den. Tror man på treånder, så vil man forsøke å hindre avskoging.
Bibelens endetidsprofetier gjør også kristne passive i miljøspørsmål. Johannes Åpenbaring varsler om en rekke miljøkatastrofer før dommedag. Og i Matt. 24 står det
”Det skal bli hungersnød, pest og jordskjelv på forskjellige steder. Men alt dette er bare begynnelsen på veene....For da skal det bli en så stor trengsel som det ikke har vert siden verdens begynnelse og frem til denne tid, og som det heller aldri skal bli….Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet.”
Disse dystopiske endetidsprofetiene gjør oss passive. Vi tror det ikke nytter å redde miljøet fordi Bibelen varsler miljøkatastrofer uansett. Miljøvern blir som å slåss mot Bibelen.
Her virker vel den Hinduistiske og Buddhistiske troen på reinkarnasjon mer inspirerende. Vi vil jo gjerne ta vare på en jordklode som vi selv skal komme tilbake til i neste liv.
AVSLUTNING
Å begrense julehandelen tråd med St. Nikolaus’ omsorg for de fattige.
Spør familien og slekta om de synes dette er en god ide. Hvis flertallet sier ja, så gjennomfør en litt annerledes jul, der de voksne ikke kjøper presanger til hverandre. Hvis flertallet sier nei, så må du finne deg i å bli nedstemt.
Gi hverandre et smil og si noe hyggelig til hverandre! For mange av oss voksne vil det være julepresang nok.
Men husk: Gi presanger til barna, og la barna gi presanger til de voksne! Hvis dette ikke skjer, så burde det rapporteres til barnevernet.
KILDEHENVISNINGER:
[i]Universitetforlaget 2011 s. 105
[ii] Wikipedia om Maquiladoras: http://en.wikipedia.org/wiki/Maquiladora
[iii]Noam Chomsky, Andre Vlcheck ”On Western Terrorism: From Hiroshima to Drone Strikes”. 2013.S. 7, 11
[iv] http://www.militaryindustrialcomplex.com/companies.asp
[v] “Små Nøkler Store Dører – Invitasjon til Sosiologi”.2010. s. 78
[vi]“Ethics – a Very Short Introduction” 2001. s. 67.
[vii] ”On Western Terrorism: From Hiroshima to Drone Strikes”. 2013. S. 2
[viii] Sitatene er ikke i kronologisk rekkefølge. ”ExPhil II: Tekster i Etikk” (2011). S.162-164
