Verdidebatt

– Et forbud føles personlig

Leyla Hasic var den eneste nikab-brukeren på videregående i Østfold da et forbud ble innført. Hun mener forbud stenger henne og andre ute fra samfunnet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Jeg var helt alene om å bruke nikab på videregående i Østfold da de innførte forbud. Det er klart forbudet føltes personlig, sier Leyla Hasic.

Hun bruker selv nikab og gikk på videregående i Sarpsborg da Østfold innførte forbud mot heldekkende ansiktsplagg på videregående skole.

Akershus, Oslo og to skoler i Telemark har også lignende forbud, men nå uttrykker flere fylkespolitikere at det er uheldig at regelverket varierer med bosted. De etterlyser en nasjonal debatt.

– Et forbud mot tildekking av ansiktet i skolen burde vært drøftet på nasjonalt nivå. Det er rart om man får lov til å bruke nikab på skolen i et fylke og ikke i et annet, sier Roald Stenseide (Frp), leder av Opplærings- og helseutvalet i Hordaland fylkeskommune.

LES SVARET FRA KUNNSKAPSMINISTEREN: – Vi trenger ikke en nasjonal debatt

LES OGSÅ: Student sluttet etter nikab-nekt

Etterlyser nasjonal debatt

Han får støtte fra Hege Irene Fossum (KrF), leder for utdanningsutvalget i Buskerud fylkeskommune og Anne Lise Fredlund (SV), leder i utdanningskomiteen i Oppland fylkeskommune.

– Elever bør behandles likt uavhengig av hvor de går på skole. Jeg synes en nasjonal debatt vil være interessant. Problemstillingen kan bli aktuell for mange skoler og fylker, sier Fossum.

– Jeg synes det i utgangspunktet er best om reglene er like og ønsker en nasjonal debatt velkommen, mener Fredlund.

Vårt Land har kontaktet ledere av utdanningskomiteene i alle norske fylkeskommuner. 13 har svart. Det klare flertallet har ikke sett på nikab som et problem på sine skoler, men alle vil ta forbuds-debatten dersom de får elever som bruker plagget. Fossum mener dagens ordning, der hvert fylke finnes sin egen løsning, kan føre til en lite gjennomtenkt praksis.

– Det er viktig at vi har tenkt nøye gjennom hvordan det skal håndteres på en god og helhetlig måte. Det vil være lettere om det gjøres fra nasjonalt hold, sier hun.

LES OGSÅ: Advarer mot overdose religion i media

Belastende

Nikab-bruker Hasic mener innføringen av et nikab-forbud blir belastende for den som kommer til en skole med nikab og opplever at en debatt og et forbud oppstår kun på grunn av henne.

– Hvorfor skal man gå til angrep på enkeltpersoner? Vi er en håndfull kvinner og strengt tatt er vi ikke et problem, sier Hasic.

Hun er glad for at det fremdeles finnes fylker der nikab ikke er forbudt i skolen.

LES OGSÅ: Imam raser mot nikab-forbud på høyskole

Uforenlig

Alle de tre fylkene som har forbud begrunner det med at nikab hindrer læreren i å gi eleven god undervisning, fordi elevens mimikk ikke synes med nikab.

– Det er avgjørende for læreren å kunne se reaksjonen i elevens ansikt for å kunne gi god undervisning. Det veier tyngst, forklarer Inger Christin Torp (Ap), leder for opplæringskomiteen i Østfold fylkeskommune.

Jentene som bruker nikab kan bruke den i friminuttet, men må ta den av i klasserommet. Torp mener likevel at reglene ikke virker diskriminerende fordi de har funnet kompromisser, som gjør det mulig for jentene å delta i undervisningen.

– De får sitte forrest i klasserommet slik at de andre elevene ikke ser ansiktet deres, forteller Torp.

Flere av fylkespolitikerne har forståelse for argumentasjonen om at synlig ansikt er viktig for å kunne gi god undervisning. I Buskerud tror Fossum nikab er lite forenlig med norsk skole.

– Skolen handler om enkeltmenneske og det å gi enkeltmenneske best mulig opplæring. Da kan nikab være problematisk, sier Fossum.

FØLG OSS: På Facebook og Twitter!

Ordne opp selv

Oslo var først ute med å innføre et forbud, alt i 2006. Øystein Sundelin (H), Leder av kultur- og utdanningskomiteen i Oslo-bystyre mener derimot det er helt greit at reglene er ulike rundt om i landet.

– Fylkeskommunene er ulike og klarer fint å håndtere dette selv, sier Sundelin.

Også andre fylkespolitikere mener det samme.

– Det bør være opp til den enkelte fylkeskommune å ta tak i dette, dersom de ser nikab som en utfordring på sine skoler, sier Lisbeth Sandtrøen (A), Opplæringssjef i Finnmark fylkeskommune.

Lages til et problem

Hasic var villig til å gå med på kompromissløsningen Østfold fylkeskommune la opp til, og har fullført videregående skole. Men hun kjenner jenter som har sluttet på videregående på grunn av nikab-forbud på deres skole.

– Nikab-forbudet stenger dem ute fra samfunnet, sier Hasic.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt