Er menneskeverdet truet?

I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti høsten 2013 konkluderte man med at bioteknologiloven skulle evalueres. Siste revidering skjedde i 2006, men ettersom det stadig gjøres nye fremskritt innenfor bio-området, skal den gjennomgås på ny. Derfor har Bioteknologirådet fått i oppdrag av helse- og omsorgsminister Bent Høie å gi råd til revideringen av loven. Gjennom høsten og kommende vår skal de blant annet ta stilling til hvordan vi skal regulere assistert befruktning, fosterdiagnostikk, gentester og genterapi i Norge.

I 2013 ble det kjent at Universitetssykehuset i Tromsø søkte Helsedirektoratet om tillatelse om bruk av NIPD (Non Invasive Prenatal Diagnostics), en blodprøve som på en enklere og billigere måte kan finne foster med kromosomavvik fra 10. uke i svangerskapet. En slik blodprøve gir ikke bare informasjon om fosterets kromosomer, men kan også avsløre kjønn og en rekke andre forhold. I mai i år konkluderte bioteknologirådet med at de er positive til å ta i bruk blodprøven hos enkelte gravide for å finne ut om det kan oppstå komplikasjoner i svangerskapet eller ved fødselen. Selv om rådet åpner opp for kun èn anvendelse av prøven; å finne ut om den gravide bærer et foster som immunsystemet hennes vil reagere på, er ikke veien lang til utvidelse av nye testområder.

Flere har argumentert for at testen muliggjør presis testing av foster for tilstander som for eksempel Down syndrom, uten negative bieffekter. Man hevder det er vanskelig å si nei til en sikker, risikofri test, som erstatter tidlig ultralyd kombinert med blodprøve og eventuelt påfølgende fostervannsprøve. Dette er likevel ikke hele sannheten: Et positivt prøvesvar må fortsatt følges opp med fostervannsprøve. Derfor vil det fortsatt være slik at det er en viss sjanse for at man fremprovoserer en spontanabort på friske barn. Selv om samarbeidsavtalen har gjort det klart at NIPD-prøven ikke skal innføres i denne stortingsperioden, lever debatten rundt saken likevel i beste velgående.

Denne høsten har det kommet flere bøker fra foreldre og søsken som forteller sin historie om det å leve med et barn eller et søsken som har Downs syndrom. En tilstand som ville bli oppdaget ved å ta en NIPD-test. En av disse er faren til Marikken, Eidvind Eidslott. Da han ble fortalt av legene på fødestua at de hadde funnet ut at noe var annerledes med datteren hans, gikk både han og kona i en dal av bekymring. Hvordan skulle dette gå? Var livet deres slutt? Kunne de noen sinne gå i fjellet igjen og leve som en normal familie?

Det skulle vise seg at svarene på disse spørsmålene var helt annerledes enn det de fryktet. For Marikken var ikke en diagnose - hun var en helt vanlig jente som tilfeldigvis hadde et kromosom ekstra og som trengte litt mer oppfølgning på hjemmebane og i barnehage. Hun var også jenta som beviste faren om at alt er mulig og at slike som henne kunne stå ned en svart løype i slalombakken med et stort smil om munnen. Eidslott vier kapitler til å snakke om tidlig fosterdiagnostikk og påpeker det faktum at slike tester vil kunne utrydde mennesker med diagnoser vi ser som vanskelige og belastende. Han viser til Danmark der man i 2004 tilbudte kvinner i alle aldre tilbud om tidlig ultralyd, som har resultert i at det i dag nesten ikke fødes barn med Downs syndrom lengre.

Var det av helsemessige årsaker man tilbudte diagnostikken eller var det hovedsakelig for å jakte ned kromosomet vi ikke ønsker velkommen? Neppe det første. Norsk erfaring viser den samme tendensen: Ni av ti kvinner velger abort dersom de får vite at barnet de bærer har Down syndrom. Åpner vi opp for teknikker som kan finne disse diagnosene før grensen for selvbestemt abort i uke 12, kan vi med god grunn frykte det samme som faren til Marikken. Down syndrom vil forsvinne - og samfunnet vårt vil bli et selektivt samfunn som luker ut det a-typiske fremfor å bevare mangfoldet og menneskeverdet.

Menneskeverd er opptatt av at teknikken skal brukes det til det gode for oss mennesker, at etikken skal styre teknikken - ikke motsatt. Som Norges eneste livsvernorganisasjon kjemper vi for at menneskeverdet ikke skal bli krenket, verken født eller ufødt liv.

Dessverre ser vi at det ikke er tilfellet og at ny utvikling innenfor medisinsk forskning ikke vil ivareta menneskeverdet på den måten vi som samfunn burde. Derfor ønsker vi å tale der folk tier og påpeke konsekvenser av politikernes beslutninger. Gjennom å informere og undervise om menneskets verdi, ønsker vi å bevisstgjøre mennesker om kunnskap og holdninger som videre former vår forståelse av hva et liv er verdt. Seminaret «Menneskeverd i vår tid», som går av stabelen 11. oktober i Kristiansand, er et slikt initiativ. Vi vil belyse aktuelle problemstillinger som bioteknologirådet nå skal ta stilling til, og samtidig peke på hvilken stilling menneskeverdet har i dagens samfunn. Er det truet? Eventuelt i hvilken grad? Hva og hvem definerer vår verdi?