Kirkelig klimakrise

Det ligger mye god tanke bak kirkens klimaengasjement, men meningene har sin pris, og mangler først og fremst et alternativ for å dekke verdens energibehov og løse verdens fattigdomsproblem. Kirken er nå i ferd med å bli dradd inn i en aksjon som stigmatiserer landets største partier i klimaspørsmålet.

Like før helgen offentliggjorde organisasjonen Framtiden i våre hender en vurdering av partienes klimapolitikk. De små partiene kom best ut, mens Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet havnet på jumboplass. Vurderingen var utarbeidet på oppdrag fra Klimavalg 2013.

”Det er viktig at vi er klare overfor velgerne. Vi er nødt til å fortelle at verken Høyre, Ap eller Frp har en ansvarlig klimapolitikk”, sier Arild Hermstad, lederen i Fremtiden i våre hender.

Frontene blir tydeligere, konflikten blir skjerpet og flere av landets biskoper har fått kalde føtter. For hvordan blir det å møte store deler av folkekirkens bredt sammensatte medlemsmasse med en advarsel om å ikke stemme på landets tre største partier?

”Kirken blir her partipolitisk involvert på en måte som går utover grensen for det mandatet den har. Den type stempling av politiske partier som nå er foretatt ut fra klimaengasjement, er å gå for langt inn i det partipolitiske for en virksomhet der kirken er medlem. Jeg hadde ikke trodd at Klimavalg 2013, med kampanjens brede plattform og deltakelse, ville vise så dårlig dømmekraft, sier biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin til den kristelige avisen Vårt Land.

Kirkemøtet vedtok i april en oppfordring til “alle kirkens medlemmer om å la hensynet til en forsvarlig klimapolitikk og arbeid for global rettferdighet få betydelig vekt ved de politiske valg”. Kirkens fremste politiske aktører – de som blir valgt som utsendinger til kirkemøtet – vil med få unntak hevde at kirkens klimastandpunkt er gjennomtenkt og dessuten forankret i det nylig avholdte kirkemøtet i Kristiansand, kirkens øverste organ. Men er de politiske implikasjoner og konsekvenser vurdert? Neppe. Og nå kommer den kirkelige og geistlige erkjennelse.

”Jeg mener Hermstad er udisiplinert når han som del av en bred koalisjon trekker konklusjon om hvilke partier man ikke skal stemme på”, sier biskop Atle Sommerfeldt I Borg.

Biskop Halvor Nordhaug sier at han neppe ville ha stemt for kirkens tilslutning til klimavalgalliansen hvis han visste at aksjonen ville stå bak en slik kåring av «de beste og verste klimapartiene».
"Klimaet må stå helt sentralt ved årets valg, og jeg støtter helt og fullt de fundamentale kravene fra Klimavalg 2013. Men jeg tror ikke Kirkemøtet 2012, som anbefalte bispedømmerådene og menighetene å slutte opp om Klimavalg 2013, så for seg at aksjonen skulle komme med et slikt utspill som det vi her ser. Det var i alle fall utenfor min horisont at en tilslutning til kampanjen ville føre til noe slikt som dette", sier Nordhaug.

Da kirkemøtet i Kristiansand pågikk ble jeg invitert av Vårt Land til å skrive en artikkel for om mulig på bringe et snev av balanse inn i det som i kirkens egne politiske kretser utviklet seg til et ensidig klimastandpunkt uten parallell tenking om verdens behov for energi og den halvannen milliard mennesker som lever uten tilgang til elektrisitet. Representanter for kirkerådet slo straks tilbake og stemplet artikkelen som et nedlatende forsøk på å bringe kirken til taushet i klimaspørsmålet.

Jeg satt igjen med et spørsmål: er dette den kirke som i så mange spørsmål ønsker dialog?

Nå sitter kirken i klimaklisteret sammen med Presteforeningen, Frelsesarmeen, Metodistkirken og flere kristelige organisasjoner. Felles for alle disse er at de har medlemmer av alle politiske avskygninger.

Klimavalg 2013 har gitt velgerne et klart råd om å velge de små partiene. I de små partiene tales det store ord. Hør på dette:

Forleden satt jeg i bilen (jeg kjører ikke på bensin, men på etanol) og hørte en duell mellom investoren Øystein Stray Spetalen og Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide. Utgangspunktet var de små partienes muligheter til å blokkere flertallet ved å bruke sin vippeposisjon. I debatten hevdet Hareide at det er de små og ikke de tre store partiene som forvalter folkets vilje i de store og alvorlige spørsmål. Det er et stort folkeflertall mot medlemskap i EU og mot oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Hareide svingte seg opp til de virkelig store høyder da han hevdet at Kjell Magne Bondevik var tidenes mest populære norske statsminister, mer populær enn Gro Harlem Brundtland. Spetalen gjorde et tappert forsøk på å bringe KrF-lederen ned på jorden ved å spørre om hvorfor det bare var en av ti som stemte på Bondevik.

For en uke siden var jeg i Berlin og snakket med folk i den tyske energiindustrien. De tegnet følgende situasjonsbilde:

Satsingen på sol og vind – med store subsidier – er enorm. Ny fornybar energi utvinnes. Flere gasskraftverk stenges. Så langt er bildet idyllisk og regnestykket går opp, men:

Kullproduksjonen øker nå sterkt i Tyskland. Kullet skaper arbeidsplasser og kullet erstatter gass.

Denne sotete klimapolitikken blir ikke tatt med på Klimavalg 2013 og kirkens hvite klimaagenda.