For snart to år siden skrev jeg en artikkelserie her på VD, der jeg forsøkte å rette et kritisk søkelys på det jeg mener er tendensiøs, ubalansert eller på andre måter ikke tilstrekkelig gjennomtenkt teologi/ideologi som preger Korsveibevegelsen.
Kort tid etterpå (faktisk mens Korsveifestivalen 2011 fremdeles pågikk i Seljord) ble Oslo og Utøya rammet av 22/7-terroren, og alle andre spørsmål ble små og ubetydelige i sammenligning. Det er helt naturlig at det ble slik, men det forhindrer ikke at jeg fortsatt er av den oppfatning at det ville ha vært sunt og godt for Korsveibevegelsen om man åpnet for en kritisk etterprøving av det tankegodset man bygger betydelige deler av sin virkelighetsoppfatning, samt politiske holdninger, på.
Min artikkelserie fra 2011 består av følgende VD-innlegg:
- Den nye herlighetsteologien. Den klassiske herlighetsteologien har magre kår i de fleste vestlige land, men det finnes en ny type herlighetsteologi som har sneket seg forholdsvis ubemerket inn i en rekke kirkesamfunn.
- Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Dette er den andre av tre artikler der jeg drøfter en politisert type forkynnelsen jeg har valgt å kalle den nye herlighetsteologien. Denne artikkelen fokuserer på bibelbruken.
- Korsveibevegelsen. Korsveibevegelsen har i mange år vært en betydelig kraft i det norske kirkelandskapet. Dessverre ser det for meg ut til at denne bevegelsen er preget av den nye herlighetsteologien.
Det er kommet meg for øre at en del 'korsveifarere' er blitt såret over retorikken som benyttes disse artiklene. Akkurat det gjør meg vondt, og jeg ber dem dette gjelder om tilgivelse; det var (som nevnt også den gangen) ikke min intensjon å såre noen. Forøvrig håper jeg selv å få med meg deler av årets Korsveifestival, så jeg er tilgjengelig for både kritikk og dialog, for den som måtte føle behov for det.
Når dette siste er understreket, må jeg tilføye at jeg nok stusser over noen av de reaksjonene fra korsveifolket som jeg via omveier er blitt gjort kjent med, eller som jeg bare får en fornemmelse av. Man virker rett og slett ikke særlig interessert i å se med et kritisk blikk på sin egen bevegelse, langt mindre drøfte på en åpen og ærlig måte hva som er bra og kanskje ikke fullt så bra i denne bevegelsen. I den grad dette måtte være riktig oppfattet fra min side, mener jeg det gir grunn til en viss bekymring. Korsveibevegelsen ønsker å fremstå som intellektuelt fundert (jf f.eks. det prisverdige miljøengasjementet), men dersom ens intellektuelle holdninger skal være noe mer enn et tynt ferniss, da må man rimeligvis være åpen for å lytte til kritikk og innvendinger. Tvil, drøftelser, kritikk, dialog og vilje til å lytte er nødvendige ingredienser hos enhver med intellektuelle pretensjoner. En kristen bevegelse danner ikke noe unntak. Ekkokammermentaliteten finnes bare der tilstivnet dogmatisme rår grunnen, og hører ikke hjemme der ærlighet og sannhetssøken etterstrebes.
En bekjent (med stor sans for Korsveibevegelsen) sendte meg for noen uker siden følgende epost-melding (med noen ørsmå redigeringer fra min side):
Sitat:
Ja, takk for sist [...] og for en tankevekkede samtale.
Jeg har lest din analyse av Korsvei.
Den er på mange måter god og riktig.
Men du kortslutter på noen områder:
(a) man overdriver visse skriftsteder. Min kommentar: Man vektlegger - det
er noe annet enn å overdrive. Jfr det jeg sa om at Korsvei er en reaksjon
og at de er aksjonistiske.
(b) man glemmer andre. Min kommentar: Se min forrige kommentar.
(c) man svermer for utopiske forestillinger om hva slags verden det er
mulig å skape her på denne jord
Min kommentar: Det er forskjell på utopi og å arbeide mot noen ideal.
Ellers er jo hele Bibelen en utopi. I den grad du begrunner et samfunnssyn
ut fra Bibelen, har du for mye med deg fra Det gamle testamente. Jesus
setter en ny, utvidet standard for hvordan vi skal betrakte mennesket.
(d) ubehagelige erfaringer neglisjeres. Nei, det kjenner jeg ikke igjen.
Men de vektlegges ikke og gjøres ikke til hinder for handling. Jeg kan
strekke meg til å omdefinere din slutning til «ubehagelige erfaringer
møtes med naivitet». Fryktløst i Guds raushets og romslighets navn. For
ikke å si kjærlighet. Dette er jo det naive. Og den samme naivitet Jesus
møter mennesker med. Det er en villet, uredd holdning som Jesus møter
mennesker med: Hora som salver føttene, kvinnen ved brønnen, Sakkeus. Han
så forbi de «ubehagelige erfaringer». Veldig naivt av ham, kan man si. Men
livsforandrende som dem som ble tatt i mot på den måten.
Åndelig svermeri? Det er for lettvint kritikk av noen som ikke er enig med
deg. Med bakgrunn fra flere kristelige lekorganisasjoner [...] vet jeg litt om
svermeri. Korsvei har en sjelden jordnærhet.
Dette var noen flyktige kommentarer til det første innlegget ditt. Jeg ser
du har lagt ned mye arbeid i alle tre, og mye er interessant. Men du tar
noen kraftige snarveier og gjør det enkelt for deg selv når du kan dra
slutning som denne: «De nye herlighetsteologene er ikke bare villige til å
ofre noen hundre tilfeldige nordmenn på multikulturalismens alter hvert
år, de er også villige til å ofre sine egne barn.» Og: «en selvutslettende
innvandringspolitikk».
Det er litt utrolig at du får Korsvei til å bli et samfunns- og
sivilisasjonsnedrivende prosjekt i sin iver etter å vise et Kristi
sinnelag. At Korsvei bidrar til et kulturelt selvmord. Du kan ikke ut fra
et etisk imperativ (ta seg av fremmede) dra slutninger om hva Korsvei,
eller korsveifolket mener om hva som er korrekt innvandringspolitikk.
Du gjør slutninger som passer til å angripe det jeg oppfatter som en
parodi på Korsvei.
Du [argumenterer godt, men] farer med en uredelighet i
resonnementene jeg reagerer på. Og det sier jeg ut fra å ha lest en del
av det du har skrevet, men uten å ha lest boka di, og det bør jeg vel
gjøre når vi har blitt kjent - i all redelighet.
Jeg forstår at det er fristende lys-aforismen, men litt farlig, synes jeg,
for: Har du aldri tenkt tanken på at det er du som [liksom har "sett lyset"]?
Alt godt
Sitat slutt.
Jeg er (rimeligvis) ikke helt enig med min venn her, men dette er i det minste et godt utgangspunkt for samtale. Hadde det gått an å fått en konstruktiv dialog rundt de problemstillingene mine tidligere artikler tar opp (lenker: her, her, her)?
