Guds forutviten og forutbestemmelse.
Etter Guds hjertes vilje og rådslutning utvalgte han i Kristus menneskeslekten til frelse og evig liv. Dette er Guds allmenne nådevalg som alle mennesker er innesluttet i. Vi har skjelnet mellom dette og Guds viljes råd.
Ved sitt råd fastsatte han en bestemt vei til å få del i det evige live. Og veien er troen på Jesus Kristus. Også dette Guds viljes råd hører til hans allmenne nådevalg. For her er ikke jøde eller greker, omskjærelse eller forhud.
Men menneskene stiller seg forskjellig til dette Guds råd til frelse. Og da taler vi om et særskilt og personlig nådevalg. Ved det er bestemte mennesker valgt ut til frelse og evig liv, mens andre allerede er dømt til den evige død.
Også dette særskilte nådevalget er evig. Det bygger på Guds forutviten. Han har fra evighet sett hvordan hver og en ville stille seg til den kallende nåden. Han har skrevet alle våre dager i sin bok før en av dem var kommet, Sal 139:16.
Denne Guds forutviten og det særskilte nådevalget taler Paulus om i Rom 8:28-30: "Vi vet alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.
For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
Og dem som han forut bestemte til dette, dem har ha også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort".
Gud har ikke bestemt at noen skal få evig liv, og andre skal gå fortapt, uten å se etter hvordan menneskene stilte seg til nådekallet. Skriften er full av klare vitnesbyrd om at Gud ikke vil at noen synder skal dø, men at alle skal omvende seg og leve.
Men i sin evige rådslutning har han bestemt at menneskene skulle få en prøve, og velge mellom livet og døden. Gjennom Adams fall har de riktignok for bestandig mistet den fulle friheten, slik at de ikke lenger er i stand til å holde Guds lov og flykte fra synden. De er kjødelige, solgt under synden.
Men ved det nye prøvetreet, Kristus, skal menneskene nå stiller på prøve. Det skjer når Ånden kaller oss til nådens bryllup. Innbydelsen sendes ut: Kom! For nå er det ferdig.
Hvis de innbudte bare vender seg vekk, og går til sin åker eller sitt kjøpmannskap, da faller dommen: "Sannelig, ingen av disse skal smake mitt festmåltid!", Luk 13:8-9.
Den varme forbederen ber for det treet som vingårdsmannen forgjeves har lett etter frukt på: "La det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det. Kanskje bærer det da frukt neste år. Gjør det ikke det, så får du hogge det ned", Luk 13:8-9.
Disse Herrens ord synes å tyde på at den avgjørende dommen ikke faller før kallet er sendt ut og han har stelt omhyggeleig med treet. Gjennom nådekallet blir mennesket satt i stand til det som det ellers ikke kunne; å velge mellom livet og døden. Her avgjøres det evige ve og vel.
I sin evige allvitenhet har Herren forutsett hvem som vil ta imot nåden, sier Paulus. Han taler om dem som han forut kjente, forut viste om, eller forut så. Etter dette kjennskapet har han alt fra evighet av forut bestemt dem til å bli likedannet med hans Sønns bilde, v.29. Han handler så med dem etter nådens orden. Først kaller han dem, så rettferdiggjør, og til sist herliggjør han dem.
Dette er en evig trøst. Gud viste hvem som ville ta imot nåden og være lydige mot evangeliet. Dem har han så fra evighet av bestemt til å arve riket. Han har utvalgt dem og skal ikke glemme dem. Han har bestemt å kalle dem og føre dem til sitt herlige rike.
De skal aldri i evighet fortapes. Ingen skal kunne skille dem fra Kristi kjærlighet, verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noe makt. Ingen ting skal kunne skille dem fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Utdrag av boka I syndforlatelsens rike side 138-139, C.O.Rosenius. Kan lesen online her: www.arven.net/
Flere innlegg om utvelgelsen følger en annen dag.
