Børre Knudsen - viser styrke i sin svakhet

Vi fikk feire påske, blant annet ved å besøke Minnekirken ved Solgården, og ellers hilse på venner, både tilreisende og fastboende.

To av disse venner møtte vi i Minnekirken første påskedag, nemlig Ragnhild og Børre Knudsen.

For meg ble da tiden skrudd ganske mange år tilbake, nemlig til Trømsø i siste halvdel av 70-tallet, da vi begge var prester i Nord-Hålogaland.

Den Børre jeg møtte i Minnekirken var preget av sin sykdom, men var samtidig gjenkjennelig, både i sin vennlighet, sin humor - og sin styrke.

Ja, faktisk vil jeg bruke ordet styrke, men nå på en annen måte enn før, fordi hans styrke nå er til stede i hans svakhet. Også dette er gjenkjennelig, for hva er egentlig innholdet i evangeliet annet enn styrke som kommer til syne gjennom svakhet?

Hele Børre Knudsens livsskjebne handler om denne dobbeltheten, ikke minst hans engasjement for det ufødte livet. Det er det svake liv som manifesterer styrken, ja, av barns og diebarns munn har Gud grunnfestet sin styrke. Menneskehetens fortsatte eksistens på jorden blir umulig å tenke seg om ikke skapelsesunderet blir gjentatt i morslivet, ikke bare en, men milioner av ganger gjennom tidens løp.

Ser man det slik, var - og er - Børre Knudsen ikke bare forankret i en bestemt forståelse av den kristne etikken. Hans heftige moralske engasjement springer ut av livsmysteriet, av skapelsesfortellingene - og dermed også av det kristne gudsbildet i et dybdeperspektiv.

Når jeg nå sitter her og tenker på det korte møtet med Børre og hans Ragnhild utenfor Minnekirken påskemorgen, fylles jeg dermed av ærbødighet for denne mannen, ja, for dette ekteparet, og det de har gitt og ofret i en strid som de ikke ønsket, men kjente seg forpliktet til å gå inn i.

Strategi og våpen kan man alltid diskutere. Men Børre Knudsen gikk inn i sin tid til forsvar for den aller mest beskyttede, og ubeskyttede livsform, i vår menneskelige eksistens, nemlig fosteret i mors liv. Han gjorde det uten å ta hensyn til det han ellers kunne oppnå, som den rikt begavede person han er. Det utfordrer meg, og kanskje også flere.

Påvirket av Børre Knudsen, skrev jeg i 1976 i Tromsø salmen "Herre, ditt skaperøye". Den fikk plass i Salmer 1997, men jeg tror ikke at den sang seg inn i norske menigheter på en slik måte at den blir med videre til ny norsk salmebok.

Dermed blir det kanskje bare salmen "Alle kilder", også med min tekst, som har med ordet "foster" i den nye salmeboken som kommer til høsten. Dette sagt med stort forbehold, da jeg ikke har studert innholdet i denne boken nøyaktig.

Herre, ditt skaperøye

T Eyvind Skeie 1976

M Trond Kverno 1976

1 Herre, ditt skaperøye

så oss da vi ble til.

Skjult i et morslivs mørke

gav du oss ånd og ild.

Vevet av bein og sener,

dekket med kjøtt og hud,

reiser vi oss og lever.

Ære til deg, vår Gud.

2 Underfull er din gjerning.

Bare ditt øye ser

hvordan ditt bilde formes.

Herre, et under skjer!

Frem mot sin fødsels time

strekker hvert foster seg.

Nyfødte barn som skriker,

jubler og priser deg!

3 Skapt i vår Skapers bilde,

barn av din gode jord,

kronet med Herrens ære,

skapt ved Guds skaperord.

Gud gav oss liv og ånde,

kraften i puls og blod.

Herre, din gjerning viser

at du er sterk og god!

4 Frelser og bror som bodde

dypt i en jomfrus skjød,

født til det samme livet,

døpt til den samme død.

Du er vår Skapers bilde,

dannet av jord som vi.

Lenket til samme skjebne,

satte du alle fri.

5 Lytt til vår bønn, vår klage:

La dem få stige frem,

alle de liv du skapte

slik som du drømte dem.

Herre, vi roper til deg:

Blinde, små liv må blø!

La dem i dag få leve,

alle som snart skal dø!

6 Utvalgt var Jesus Kristus,

helt fra sin fostertid.

Ham vil vi alltid følge.

Det er den gode strid.

Sangen til Jesu ære

lyder fra spedbarns munn.

Gud over jord og himmel,

hør oss i denne stund!

7 Sangen til vår Forløser

løfter seg, ren og sterk.

Han gav oss liv i dåpen.

Vi er hans eget verk.

Født til et liv i troen

ble vi ved vann og Ord.

En gang skal livet bølge

over en nyskapt jord.

8 En gang skal alt fornyes.

Ingen skal gråte mer.

Alle små barn på jorden

er det en Far som ser.

Gjenskapt i Sønnens bilde,

dekket med kjøtt og hud,

reiser vi oss og synger:

Ære til deg vår Gud!

FØRST PUBLISERT PÅ MIN BLOGG