Guds sønn - en misforståelse
Jesus var jo jøde, og jødene er jo som kjent ikke kristne, i og med at de venter på Messias fremdeles. Men vår kristne tro er jo en direkte følge av jødenes tro og skrifter, og ikke det motsatte – noe de kristne synes å tro.
Mens de kristne forkynner Jesus som Guds sønn, og sin tro på HAN, forkynner jødene Gud selv – den ene og sanne gud. Jødenes bibel er jo som kjent noe tynnere enn vår Bibel, i og med at den ikke inneholder noe Nytestamente. Jødene har den samme bibel i dag som den Jesus hadde. Men de kristne er ikke særlig interessert i HVA JESUS TRODDE PÅ, men i å TROEN PÅ HAN.
Hvorfor lar ikke våre store medier jødene forklare hva de mener er den rette Bibel og rette tro – og hvorfor de tror som de gjør? Jeg hørte engang for mange år siden en fremtredende jødisk talsmann foredra litt på TV og jødenes tro, og jeg vil bare si at den er mye annerledes enn de kristnes oppfatninger. Det er rett og slett sjokkerende å høre hva som nå forkynnes av de kristne om “guds sønn.” Vår tro bygger jo direkte på jødenes grunnsats i troen på Gud. Vi har jo fått vår religion nettop fra jødene! Dessuten var jo – som nevnt – Jesus selv jøde.
De kristne forkynner at Jesus er en gud; eller at han er Gud – Guds sønn. Intet er mer misvisende for en jøde enn en slik forståelse! For en jøde er det fullstendig utenkelig at Jahves ulegemlige majestet skulle kunne få en sønn -. Det er ikke slik dette med Guds sønn skal oppfattes. Alle jøder er Guds sønner. Som forskeren sier det: “Det er nettop det som skiller dem fra andre folkeslag.” Å være guds sønn betyr ikke annet enn å være en from jøde – og dess frommere jøden er, dess nærmere står han Gud og nyter særlig respekt som troende og forkynnende – som den som tror sin Gud og gjør hans vilje. Det er det som ligger i begrepet “Guds sønn/sønner.” Det er ikke snakk om noe slektskapsforhold mellom mennesket Jesus og Guds ulegemlige majestet.
Men når Paulus reiste som misjonær og kom til Italia, der de var vant til å tro på mange guder, og halvguder, gikk det ganske greit å overføre det jødiske begrepet “guds sønn” på grunn av deres vane med å hanskes med flere guder, kan en si. Men i denne prosessen ble altså begrepet “Guds sønn” forandret fra å være en from jøde til å bli Guds kjødelige avkom.
Hvorfor får vi ikke en skikkelig offisiell redegjørelse for dette faktiske forhold? Men vår egen statsbeskyttete kristne kirke våger visst ikke å redegjøre for dette – de vil ikke snakke om det. Det kunne jo bli et frafall fra Den norske kirke dersom mange fikk øynene opp for hva som har skjedde med vår kristne kirkes basis på veien fra Jerusalem, via Grekenland, Rom og til oss. Derfor er det da også sagt at Jesus ikke vil kjenne sin egen tro igjen i Den kristne kirke dersom han skulle komme tilbake. Men noen steder i Bibelen står det: “Faderen er større enn meg,” og når han lærte sine disipler å be, lærte han at de skulle si: “Fader vår, du som er i Himmelen -.” Det står der fremdeles; til og med i Det nye testamente -.
Harald Jens Johansen
aut.d.teol.
