Jeg har en gutt på 14 år, som begynte i 8 klasse i høst. Han har særdeles sterk dysleksi, og må ha lese og skrivetrening hver dag. Som han og jeg går på utenom skole tid.
Noen måneder før han begynte på ungdomskolen, tar jeg kontakt med skolen og forteller hvordan gutten min har det, om hans historikk, hvordan han kan få til læringen, at han har fått resurser fra kommunen, og trenger assistent. At dataen og lydbøker må være i orden. Det er ingen problem, for de har mange sånne som han, på skolen, får jeg beskjed om da.
Dysleksien til gutten min er såpas sterk, at det går ut over tallene også, han lurer ikke på matte stykket, men om det er, 2 eller 5, som står der, om han skal skrive, 3 eller E osv.
Han skiller fortsatt ikke på store og små bokstaver.
Jeg har kjøpt inn 2 bærbare pc, sånn at skole pc og hjemme pc skal være like. De har like hjelpeprogram. C-pen, en penn han kan skanne inn en og en setning, eller et ord til pc. Med mer.
Hvis det er noe med dataen på skolen, så kan jeg vise han hjemme.
Jeg har kjøpt en Daisy spiller, den kan han laste ned skolebøkene på, og skrive inn hvilken side han skal i skoleboka og få det opplest. Jeg har selvfølgelig satt meg inn i alle programmene.
Enda er det lærere på skolen, som lurer på hvorfor han skal ha den PC-en, og ikke den skolen har kommet med. De løser det med å gi gutten kommentarer og latterliggjøre utstyr.
Skole PC-en har ikke godt nok skriveprogram, de har problemer med Windows, batteriet er ikke helt som det skal osv. Jeg er altså mor Hubro fra skrekk og gru, som føller altfor mye med.
Når det ble sånn at jeg begynte å kjøpe utstyr selv, så sier det seg selv, at problemet har vart hele skoletiden, og har hatt mye av skole opplæringen av gutten min selv.
Han hadde fra før Lingspeak, Lingdys og Lingright, (det samme som Textpilot). Men det var Tekstpilot som gjaldt der. Da var det bare å sette seg inn i det. Men det er ikke noen lærere som har satt seg inn i hvordan de bruker det. Jeg har fortsatt ikke fått de til å forbedre talen på Textpilot, så det går ikke an å forstå hva den talesyntesen sier, det er sikkert bare en oppdatering.
Men han er glad i samfunnsfag og Naturfag, han klarer fint å forstå alt han lytter til, og er aktiv når det er muntlig. Abonnerer på Illustrert vitenskap og Nysgjerrigper. Disse går det an å få opplest elektronisk på nett når enn er kunde, bra stemme er det også. Ordforrådet er det ikke noe i veien med, han lytter til lydbøker hver kveld.
Favoritt kanalen er
Discovery Science, men jeg må lese teksten for han.
Allikevel tar de han ut av samfunnsfag og annen hver musikk time osv. De erstatter disse med alt annet enn samfunnsfag og musikk osv. Dette fant jeg meg ikke i.
Han har Tysk, han klarer selvfølgelig ikke å skrive det, men ligger på 4 i muntlig. Men jeg måtte selvfølgelig krangle med skolen, for at den læreren skulle skrive ned fra tavlen, til et papir til gutten min. Hvert eneste fag er det ett eller annet og jeg må få det rettet opp.
Jeg er i stadige møter, og får beskjed om å ta det med ro, gi ting tid. Jeg fikk beskjed av kontakt læreren og rektor om å “slippe taket” at jeg engasjerte meg for mye i gutten min.
Så jeg overlot Matten til skolen da, i høst. Det så ut til å gå bra, han fikk noen ok resultater på prøvene. Så kom Tentamen, 2- . Dette er det dårligste resultatet han noen sinne har fått. Han har dysleksi og ikke dyskalkuli, det er bare å hjelpe han med å lese oppgavene, så forstår han stykkene.
Jeg pratet med Ppt senest i dag, jeg måtte ha is i magen og ikke forhaste meg. Jeg har hatt is i magen i 8 år nå, når skal den gode hjelpen som mange prater om dukke opp, som det står så fint om, at dyslektikere har og alle hjelpemidlene det er å få tak i. Jeg har aldri sett snurten av verken hjelpen, midler eller kompetansen jeg.
Jeg har skrevet til Fylkesmann 1 gang og skoleetaten 1 gang.
Hvem har ansvaret egentlig? Hvem føller med på hva som blir gjort? Er skolen en vits? Hva med de som ikke har mulighet til å stille opp til en hver tid? Hvorfor får ikke dyslektikere hjelp?
Om jeg syntes det er gøy å være ei mase, å spørre, å gnåle, fly på møter 1 gang i uka, Sitte i timevis med oppgaver, å forberede meg før jeg kan presentere det for gutten min. Så er svaret et brakende Nei, det er grusomt, jeg har masse annet jeg heller vil gjøre. Jeg føler jeg lever i et mareritt. Det tar hele fritiden jeg har. Jeg er egentlig bare ei som har likt å ta i mot folk på tur i Nordmarka.
Det er så utrolig mye mer bare på dette halve året jeg kunne tatt med, jeg har ertet på meg, kontakt læreren, data læreren, ppt sikkert flere også, men gutten min er verdt det.
Tenk om det kom en lærer en gang, og sa at dette tar vi oss av, så kunne jeg få hjelpe gutten min, med bare vanlige lekser. Det hadde vert noe det.
