Det har foregått en omfattende mediedebatt omkring omskjæring denne sommeren. Jeg har lest mange innlegg til forsvar for denne skikken. Den forsvares gjerne med at det er en religiøs tradisjon, foreldrene må få bestemme over sine barn, det har ingen skadevirkning, og ingen land i verden har forbudt det før oss.
Mange av dem som forsvarer omskjæring av gutter hevder samtidig at de er sterke motstandere av omskjæring av jenter, som de mener er et uakseptablet overgrep som overhode ikke kan sammenlignes med omskjæring av gutter.
Det finnes varierte grader av omskjæring av jenter, alt fra at man gjør et mindre inngrep som minner veldig mye om det som gjøres på gutter, ved at ytre hudfolder fjernes, til at store deler av de ytre kjønnsorganene skjæres vekk og kvinnen sys delvis sammen i underlivet.
I debatten om omskjæring finnes det som regel ingen nyanser når det gjelder jenter. De fleste reagerer med avsky og vemmelse, og opplever det som et grovt og krenkende overgrep uansett graden av omskjæring. Hvorfor reagerer mange instinktivt negativt på å skjære i jenters kjønnsorgan, mens det å skjære vekk forhuden på en gutt oppleves som en fin og identitetsdannende tradisjon?
Jeg kan ikke se noen annen grunn enn at vi fremdeles er veldig snare med å identifiserer jenter og kvinner med offerrollen; en slags kollektivt, ubevisste tendensen til å oppleve kvinner som uskyldige ofre for den maskuline seksualitet, som gjør at de krever en helt annen beskyttelse enn gutter og menn.
I virkeligheten er det ikke særlig stor forskjell på omskjæring i moderat form av jenter, og omskjæring av gutter, men det blir vurdert fullstendig forskjellig.
Det hevdes også gjerne at det beviselig overhode ikke finnes uheldige bivirkninger av omskjæringen, men at menn tvert imot har en stor helsegevinst av å omskjæres, og at de overfører mindre problemer til kvinnene på grunn av eventuell urenslighet.
Vel, for menn som vasker seg daglig og har en god hygiene, virker det som ganske unødvendig å måtte gå til et så drastisk skritt å skjære vekk forhuden for å beskytte kvinnen mot bakterier fra mannens kjønnsorgan. Kanskje man kan oppnå minst like god effekt av å drive opplysningsarbeide for viktigheten av at menn er nøye med hygienen? Jeg ville tro at underlivshygiene er tilsvarende viktig for kvinner som for menn.
Men er det virkelig sant at omskjæring av gutter ikke har en eneste ulempe? Det tviler jeg meget sterkt på. Huden på penishodet er uhyre tynn og følsom, og forhudens funksjon er å beskytte denne aller mest følsomme delen av mannens kropp. Når forhuden fjernes, sier det seg egentlig selv at huden på penishodet blir fortykket og får nedsatt følsomhet, fordi det ubeskyttede penishodet vil gnisse mot undertøyet. Det er omtrent som når man driver med hardt arbeid med hendene. Huden blir tykkere og mindre sårbar.
Nyere undersøkelser fra Danmark viser at menn som er omskjært melder hyppigere om seksuelle problemer enn menn som ikke er omskjært. Og de omskjærte mennenes problem er, ikke overraskende, at de har problemer med å få orgasme. Det er en ganske innlysende effekt av at deres penis har nedsatt følsomhet fordi huden er fortykket og herdet. Det kan ikke herske tvil om at effekten av omskjæring av gutter er nedsatt lystfølelse og følsomhet i penis. Praksisen med omskjæring nedsetter for alltid deres evne til full seksuell nytelse, og er dermed et alvorlig inngrep overfor deres rett til å ha et fullverdig og tilfredsstilende seksualliv som voksne.
Og det er ikke bare de omskjærte mennene som melder om seksuell problemer. Det gjør også deres partnere. Kvinnene til omskjærte menn klager langt hyppigere på smerter under samleiet enn kvinner som har partnere som ikke er omskjærte. Det sier seg også egentlig selv, at en mann som har hard og fortykket hud på penis, og som opplever nedsatt lyst, vil kunne påføre sin partner smerter, både på grunn av den fortykkede huden og at han må ha langt kraftigere og mer langvarig stimuli for å kunne oppnå orgasme.
I mine øyne burde omskjæring av guttebarn forbys så snart som det er praktisk mulig. Det er et helt uakseptabelt inngrep i en frisk guttekropp, som utsetter gutten for risikoen for å få seksuelle problemer som voksen, og hindrer ham i å kunne ha et fullverdig seksualliv. At mange kan melde om at de som omskjærte har et utmerket seksualliv, kan ikke tjene som argument så lenge et stort antall får problemer.
Dessuten oppstår det ikke sjelden komplikasjoner under inngrepet, og jeg antar at de fleste fikk med seg at en norsk guttebaby døde etter omskjæringen tidligere i år. Såvidt jeg har oppfattet er dødsfallene på verdensbasis oppe i hundretalls som følge av komplikasjoner ved omskjæring. Disse guttenes død er helt unødvendig, spør du meg.
Omskjæringen ser ut til først og fremst å tjene foreldrenes ønske om å føre videre deres tradisjoner og være tro mot sine forfedres religiøse praksis. Dette ønsket mener jeg klart må vike for de små guttebabyenes rett til å slippe et unødvendig og risikofylt kirurgisk inngrep.
Foreldreretten er ikke absolutt i vårt samfunn. Det å være foreldre er regulert av vårt samfunns lovgivning. Det er ikke lov å slå sine barn, og det er ikke lov å skade dem gjennom vanskjødsel eller krenkende og skadelig behandling. Jeg mener helt klart at omskjæring er et inngrep som ikke tjener guttebabyenes interesser, men som kun tjener foreldrenes. Og i konflikten mellom foreldrenes ønske om å opprettholde en tradisjon som potensielt kan føre til skader og problemer for deres gutter som voksne, må selvsagt foreldrenes ønsker vike, og guttenes rettigheter komme først.
At Norge i så fall blir det første landet i verden som forbyr omskjæring av gutter, er selvsagt heller ikke et vektig argument mot et lovforbud. Er omskjæring et uakseptabelt inngrep, så har det intet å si om det er tillatt andre steder. Det samme gjelder argumentet om at mange foreldre da vil gjøres til lovbrytere, eller vil få guttene omskjært i det skjulte eller dra utanlands for å foreta inngrepet.
Vi har mange lover i Norge som brytes eller omgås stadig vekk, men vi fjerner ikke en lov av den grunn, dersom den er godt begrunnet.
Særlig i vårt samfunn, der vi er svært stolte av at vi er verdens mest likestilte land burde vi vise denne likestillingen i praksis og se i øynene at omskjæring av guttebabyer er et like uakseptabelt inngrep som omskjæring av jentebabyer. Og det er det ytterst få som forsvarer. Det vi ikke tolererer av inngrep overfor friske jentebabyer, burde vi heller ikke utsette våre guttebabyer for.
Omskjæring av jenter praktiseres først og fremst i muslimske, uutviklede og fattige land. Det koster ikke særlig mye å vise avsky overfor og forby slike inngrep. Kadra og de andre jentene som førte en høyprofilert kamp mot omskjæring av jenter, ble meget fortjent mediehelter i vårt land. Det krever langt større grad av politisk mot og integritet å forby tilsvarende inngrep mot gutter, når slike inngrep også praktiseres av våre venner i f eks USA og Israel. Men politisk feighet er ikke noe nytt fenomen. Det har eksistert til alle tider.
Oslo, 30.07.12
Sverre Avnskog
