Hei
Er det slik at en gang frelst alltid frelst ?
En gang frelst, alltid frelst"
Det finnes en farlig lære som går ut på at dersom man en gang er blitt et Guds barn, kan man siden aldri bli noe annet, uansett hvor mye man synder og hva slags synder man gjør. For dersom din sønn blir kriminell, sier man, slutter han jo ikke å være din sønn. Slik er det med Gud også.
Denne læren har ikke noe grunnlag i Guds ord, som for eksempel taler slik i Heb 3:12: "Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud." Man kan altså være en bror, og så falle fra.
Når vi tar på alvor hva Bibelen lærer om synd til døden, forstår vi dette veldig godt: En sønn som dør, er ikke lenger en sønn. La oss våke og be!
Synes at Pontoppidans hadde en god forståelse og en god forklaring på dette.
Pontoppidans forklaring
Pontoppidan var biskop i Bergen på 1700-tallet, og hans forklaring var lærebok i norsk skole i en periode. Der står nøyaktig det samme som jeg har tatt fram i denne artikkelen, han bruker bare andre uttrykk. Han skiller mellom ondskapssynd og skrøpelighetssynd (svakhetssynd). Ondskapssynd er det samme som synd til døden, som etter Guds Ord leder i fortapelsen. Skrøpelighetssynd er synd som ikke er til døden.
Hva er skrøpelighetssynd?
Når en sann kristen, som av hjertet er syndens fiende, feiler av uvitenhet, ubetenksomhet, overilelse eller lignende, men så ved Åndens tukt i samvittigheten straks merker sin synd, hjertelig angrer den, søker tilgivelse hos Gud og søker å bedre seg.
Gal 6, 1 Om òg et menneske blir overlistet av noen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd.
Jak 3, 2: Vi snubler alle sammen i mange ting.
1. Joh 1, 3
. Hva er ondskapssynd?
Når et menneske med vitende, vilje og velbehag gjør det onde eller lar være å gjøre det gode og framturer med det.
1. Joh 3, 8 - 10 Den som gjør synd, er av djevelen; for djevelen synder fra begynnelsen. Dertil er Guds Sønn åpenbaret at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. 10 På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.
Joh 8, 34; 2. Pet 3, 3; 4. Mos 15, 30
La oss stå i det samme lyset og den samme kampen og ikke bli ledet inn i lovløshetens hemmelighet (2Tess 2:7). Ellers risikerer vi å bli regnet sammen med de menneskene som får denne dommen (vers 11-12): "Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12 for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten."
Jeg refferer ofte til de fem uforstandige Jomfruer, som Jesus kom med i en lignelse. de fem hold fram med sin ondskaps synd. de forandret ikke sin holdning til synd. det ble like naturlig for dem og godta småe synder i livet.
Har vi tenkt over vårt liv, og på hva vi godtar av synd i vårt hjerte ?
Grove synder
Vi leser i 1Kor 6:9-10: "Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, 10 eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike."
Carl Fredrik Wisløff døde i høy alder. Han skrev en kort artikkel i avisen Dagen for en del år siden, så vidt jeg husker under overskriften La det være klart. Han fastslo, ut fra Guds ord, at det finnes ikke kristne samboere: Er man samboer, er man ikke kristen. Det er en synd som er til døden. Å snyte bevisst på skatten kommer i samme kategori: Man er en tyv, og skal ikke arve Guds rike uten at man omvender seg. Og baktalelse, som kanskje er den synd til døden som er blitt tatt minst alvorlig blant kristne: Å spre onde rykter om medmennesker. (Noe annet er det at det finnes regler for å håndtere grov synd og vranglære i menigheten.)
Vi leser i Ef 5:3-6: "Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere - som det sømmer seg for hellige - 4 og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! 5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk - han er jo en avgudsdyrker - har arv i Kristi og Guds rike. 6 La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn." Når disse syndene "ikke engang må nevnes", betyr ikke det at de ikke skal belyses, det ser vi jo klart ved at Bibelen belyser dem. Det betyr at det ikke skal forekomme i menigheten.
"La ingen bedra dere med tomme ord," ser vi vers 6. Å tale om "rettferdiggjørelse ved tro", "har alt i Kristus", "jeg er under blodet" og mye annet uten å ha med at slike synder fører til døden, er "tomme ord" i beste fall, i verste fall fører det i fortapelsen.
Kjødets gjerninger
I Gal 5:19-21 leser vi: "Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, 21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike."
Hvem kan si seg fri fra alle disse syndene, i tanker, ord og gjerninger? Ifølge Bibelen er det mulig å seire, men det er nok ikke så mange som kan avlegge et slikt vitnesbyrd.
Vi kan være glad for nåden er stor, og at blodets kraft er rensende, men bare om vi er villige til å bøye oss for våre synder som ikke er oppgjort. på den kjødelige veien.
Å leve i ånden er den eneste veien å leve i den frihet Jesus har kalt oss til. når vi begynner å leve i ånden så kjenne man blodets rensende kraft i verdagen. for ånden står i mot vår onde natur.
MVH
RUNE
