Mitt tidligere bekjentskap med Bjørnstjerne Bjørnson har kun dreiet seg om et par skoleutgaver av hans bondefortellinger, nasjonalsangen og enkelte andre sanger og dikt. I anledning Bjørnsonåret bestemte jeg meg for å bruke noe av sommereren til å bli litt bedre kjent med hans forfatterskap. Og det har vært overaskende interessant, spennende og til tider ganske fornøyelig lesning.
Man skal ikke lese mye før man skjønner hvorfor vår engasjerte og produktive nobelprisvinner og nasjonalskald ikke ble inkludert i de lokale sosialkonstruktivistenes og nasjonsnedbyggernes ”litterære kanon.” Den gode Bjørnstjerne hadde nok nikket anerkjennende til Harald Eias ”Hjernevask.”
Men Bjørnson er til tider svært så ”up to date.” Se bare på dette: I romanen ”Det flager i byen og på havnen” holder den nyutdannede realkandidat Tomas Rendalen en programtale ved åpningen av sin skole. Her sier han blant annet: ”For å skaffe tid måtte foruten det fullstendige apparat, som i stort monn gjorde tilegnelsen kortere - også til dels andre fag foredras på en helt annen måte enn nu og all lekselesning foregå med lærerhjelp på skolen. Selvfølgelig måtte skolen holdes både formiddag og eftermiddag med et måltid på stedet, tilstrekkelig og kraftig kost.”
Det er da som å høre undevisningsminister Kristin Halvorsen snakke? Og dette skrev altså Bjørnson for 125 år siden. Det skal være visst: ”Det er intet nytt under solen.”
