Om fotball både hjemme og på stadion

Kjære Jan Oddvar Skisland og Svein Mathisen

Jeg gleder meg til å se Myggen på søndag.

Fotball er ikke et spill på liv og død, det er mye viktigere enn det, sa legendarisk Liverpool-manager Bill Shankly. Han mente det, da asken hans ble spredd utover Anfield Road. I dagens utgave av Fædrelandsvennen stilles det spørsmål om hvorfor Sørlendingene ikke fyller Sør Arena, som for eksempel Ålesundere gjør med sin nye stadion. Det blir sagt at vi er kravstore, her sør. Vi forventer både gode resultater og godt spill. Jeg vet dere ikke befinner dere på verdidebatt.no, selv om du Skisland nok kunne gjort det – om du hadde hatt tid.  (Men skal nok sørge for at dere får lest dette).

Tid blir det nok lite av når man daglig må holde konkursspøkelser og økonomiske bekymringer i selene. Dessuten er kravstore spillere i hele tippeligaen en utfordring jeg ikke misunner dere. Vi snakker om unge gutter som tjener det dobbelte og vel så det som oss vanlige lønnsmottakere gjør.

Dere lurer på hvorfor ikke det kommer fullt hus, hvorfor ikke folk står i kø for å sikre seg alle billetter som finnes på den nye flotte oversponsede stadion. Jeg kan bare snakke for min egen del, og jeg likte meg veldig godt på ærverdige Kristiansand stadion. Jeg gikk på nesten alle Startkamper og det var ukens høydepunkt. Jeg kjøpte meg alltid billigbillett og byttet side etter hvor Start hadde banehalvdelen. Det var uinteressant å sitte bak Starts mål å se motstanderne score. Det gjorde meg bare deprimert. Til det er jeg nok for mye følelsesmenneske. Jeg koste meg på den måten og var også på stadion den avgjørende sistekampen før seriegullene i 1978 og 1980. Det var en herlig tid.

Etter at Start fikk ny stadion har jeg bare vært på kamp en gang. Det var den første kampen mot Viking, og det var fordi jeg fikk gratisbillett av daværende eier Erik Soler.

Jeg oppdaget da at det var flott å sitte på langsiden med oversiktsbildet utover hele banen. Jeg slapp å bytte side i pausen, og det var behagelig å sitte der sammen med flere tusen andre. Fortvilelsen var desto større da jeg oppdaget at det kostet en formue for årskort, en formue jeg og mange andre ikke var i besittelse av. I desperasjonen som oppsto fant jeg ut at et overkommelig alternativ var å se kampene på TV.

Dette er allerede noen år siden. Siden den gang har jeg levd med fotball på TV og har investert i TV2 Sport for å få sett alle kampene. Jeg er såpass kravstor at jeg må se der det spilles, ikke bare en omgang, slik det ville vært om jeg kjøpte billigbillett bak et av målene. Jeg kunne jo ikke bytte side i pausen, slik som på gamle Kristiansand stadion. Selv om billettprisene er sunket er en billett på langsiden fortsatt uoverkommelig. I familien ville det blitt sett på som en ren provokasjon om jeg brukte sårt trengte penger for å sitte på langsiden på Sør Arena annen hver søndag. Og jeg måtte fortsatt hatt TV2 Sport for å få sett bortekampene.

Jeg antar flere har tenkt som meg, for når alt kommer til alt er fotball faktisk ganske vesentlig i en hektisk hverdag. Sørlendinger er ikke mindre fotballinteressert enn folk fra Ålesund, men noen av oss er kanskje mer sårbare (og kravstore). Rett etter et Starttap er det lett å føle på at fotball er et spill på liv og død, ja faktisk til og med mer enn det. Da er det ekstra surt å ha brukt opp hele månedsbeholdningen på å ha sittet bak Kenneth Høyes mål halvparten av omgangene en hel sesong og sett målene hagle inn. Hvis jeg nå skulle få et lite overskudd på at jeg har valgt å følge med på TV vil jeg bruke det til å se Sheffield United på Bramall Lane en gang til høsten. Da har de forhåpentligvis rykket opp. De har vært nesten like viktige som Start, men jeg har aldri vært i England og aldri på Bramall Lane.

Derimot lover jeg en ting. Hvis Start noen gang kommer til Ullevål. Skal jeg være der.