Ikke bare i USA, men i store deler av verden var begeistringen til å ta og føle på da Barack Obama ble valgt til president i 2008: Den første svarte presidenten, en veltalende demokrat som skulle rette opp elendigheten etter forgjengeren, George W. Bush. Ni måneder etter at han tiltrådte i januar 2009, fikk han til alt overmål tildelt Nobels fredspris. Bak tildelingen lå et hav av forhåpninger om en ny verden.
Obama har ikke vært en fiasko, men heller ingen suksess. Tidlig viste det seg at det ikke var enkelt å gjøre krigsmakten USA om til en fredsnasjon. Dessuten hadde han uforsonlige krefter blant Republikanerne å slåss mot, og de vant stadig mer makt. Flertallet i Senatet gjorde sitt ytterste for å vingestekke Obama, og nå fører nattens valg til at Republikanerne også erobret flertallet i Kongressen.
Obama ble felt av misnøyen i det amerikanske folk. Urettferdig, mener mange, som sier at presidenten har gjort mye for å få økonomien på fote igjen og arbeidsledigheten under kontroll, samt at han fikk gjennomført en ytterst påkrevet helsereform. Men USAs mellomvalg er gjerne en god anledning for folket til å få vist sin misnøye over tingenes tilstand og med politikere de generelt har liten tillit til. Dessuten er de unge – som bar Obama inn i Det hvite hus på en opprørsk forventningsbølge – ikke så aktive da som i presidentvalget.
Budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene i Norge og Kristelig Folkeparti og Venstre, oppleves en smule idylliske sammenlignet med hva Republikanerne og Obama og Demokratene får å slite med. Den nye flertallslederen i Kongressen, Republikaneren Mitch McConnell, sier riktignok ifølge NTB at «vi har en plikt til å samarbeide». Men Obama får det uansett meget vanskelig.
Opp som en løve, ned som en skinnfell. Vel, kanskje blir det ikke fullt så galt, men drømmen om Obama brast.
Diskutér på verdidebatt.no [http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11536207/]
