Espen Ottosen
Teolog og filosof, informasjonsleder i NLM
De siste månedene har det vært mye debatt om rasisme. Ofte er begrepet «strukturell» blitt føyd til.
Selv tenker jeg at uttrykket sier noe sant også om Norge. Mye tyder på at mennesker som ikke er hvite i huden – og heter Ali eller Kadra istedenfor Espen eller Kari - møtes på en annen måte enn «etniske nordmenn» når de søker jobb, oppsøker et utested, rusler en kveldstur eller prøver å praie en taxi.
Hva annet skal vi kalle dette enn strukturell rasisme?
Fjern all gruppetenkning
Så kan vi spørre: Hva skjer egentlig når en arbeidsgiver er mindre interessert i å innkalle en jobbsøker med et utenlandsklingende enn en person med et norsk navn til intervju?
Spørsmålet er ikke hypotetisk. En rapport fra Antirasistisk senter fra 2010 fant ut at forskjellen var på 25 prosent. Det er blitt diskutert om tallet stemmer og hva årsaken i så fall er. Jeg ser for meg at et mulig svar – i hvert fall når årsaken ikke er renspikka rasisme – er at arbeidsgivere tror at «Ali» vil passe dårligere i jobben enn «Gunnar».
I så fall synes løsningen opplagt: Fjern all gruppetenkning. Bare hvis vi slutter å forutsette at Ali kan snakke dårlig norsk, eller er en muslim med problematiske verdier, vil vi bli kvitt all rasisme. Ofte har jeg tro på en slik løsning. I mange situasjoner bør vi bekjempe våre fordommer og trangen til å betrakte mennesker som en del av en gruppe. Men jeg har vanskelig for å se at all gruppetenkning kan unngås.
• LES OGSÅ: Innvandrere diskrimineres på boligmarkedet. Det skal regjeringen stoppe
Skal politiet bruke tid på tenåringsjenter med lyst hår?
Tenk deg en årlig fotballkamp hvor en supportergjeng i 20-årene – ofte utstyrt med prangende tatoveringer – lager bråk og kaster flasker. Hvordan skal vi forvente at politiet opptrer i forkant?
Eksemplet handler ikke om rasisme. Derimot handler det om gruppetenkning hvis vi aksepterer at syv hoiende gutter i 20-årene med tatoveringer blir grundigere sjekket av politiet når de går inn på stadion enn en 58 år gammel bestefar med to barnebarn.
Eller et mer kontroversielt eksempel: Det kommer et tips om at et islamistisk terrorangrep er planlagt et konkret sted. Skal vi forvente at politiet bruker like mye tid på å sjekke tenåringsjenter med lyst hår, som menn i 20- og 30-årene som ser ut til å ha bakgrunn fra et muslimsk land?
Vi lures av førsteinntrykket
Problemet med gruppetenkning er åpenbar, den er at vi feilvurderer et medmenneske. Guttene i 20-årene som skal på fotballkamp kan være ytterst fredfulle. Det samme gjelder for en person som vi, på grunn av utseende, tror kan være islamist.
Vi har nok alle opplevd at vi ble lurt av førsteinntrykket vårt av et menneske.
Nettopp derfor hevder Mattias Gardell i boken Islamofobi at vi aldri må tenke at muslimer er sånn eller sånn. For muslimer er ulike. Derfor må vi forholde oss helt individuelt til hver enkelt muslim. Gjør vi ikke det, er vi islamofobe.
Gruppetenkning er nyttig
Problemet med å rendyrke en slik individualisme er at gruppetenkning iblant er nyttig – og umulig å komme forbi. For uansett hvor sant det er at vi er unike individer, så er vi også noe mer. Vi formes av vår bakgrunn og vårt livssyn, av skolene vi har gått på og vennene vi har. Derfor er det mer sannsynlig at en baptist fra Texas støtter Trump enn at en muslim fra New York gjør det.
I Oslo finnes det kriminelle gjenger der det store flertallet har innvandrerbakgrunn. Skal politiet stanse slik kriminalitet, må de bruke tid på denne gjengen. Det er ikke lett å se for seg at det kan skje uten at politiet iblant vil bruke ekstra krefter på helt lovlydig ungdom bare fordi disse har samme etniske bakgrunn, og samme bosted, som de kriminelle.
Neppe realistisk å alltid behandle andre som individer
Mitt poeng er ikke å trekke på skuldrene av at fargede mennesker møter fordommer eller mistenksomhet. Slikt skal bekjempes.
Like fullt er det neppe realistisk å ha en forventing om at vi alle – i alle situasjoner – skal behandles som frittstående individer.
Det er ikke nødvendigvis fordomsfullt og kritikkverdig å servere et alternativ til svinepølser i en barnebursdag hvis en tiåring fra et norsk-pakistansk hjem kommer.
LES MER:
• Var det lurt å invitere islamkritiske Sian til debatt om islam? Gule mener nei. Senaid Kobilica ja
• «I dag er det verre med et manglende håndtrykk i en moské enn et rasistisk drap»
• – Snakker du om rasisme i Norge møtes du med påstander om stempling og brunskvetting
