Jon Magne Lund er tidligere redaktør i Vårt Land.

Den første kommen­taren jeg skrev som nytilsatt sjefredaktør i Vårt Land i 1995, hadde denne tittelen: Prima, Sekunda, Afrika. Den tok utgangspunkt i en artikkel jeg nettopp hadde lest, om sortering av tørrfisk i Norge. Tørrfisken ble fordelt ­etter en kvalitetsvurdering der tørrfisken ble lagt i tre forpakninger, merket Prima, Sekunda og Afrika. Naturligvis var Afrika på bunnen.

Fordummende

Denne vurderingen gjenspeiler vår generelle oppfatning av Afrika som et kontinent der katastrofene råder, og den er typisk. I Afrika går jo det meste galt, fra korrupte og ­inkompetente ledere til nærmest fritt fram for sykdom, epidemier, hungersnød og elendighet.

Jeg har vært så ofte i Afrika fra 1988 og fremover at jeg ikke er blind for at en slik vurdering har mye for seg. Men hvis vi lar den bli stående uimotsagt, blir den til en fordummende fordom. For her er nok av eksempler på at denne beskrivelsen kan bli en skivebom.

Jon Magne Lund er tidligere redaktør i Vårt Land. Foto: Erlend Berge

Sør-Afrika nå

Jeg reiste tilbake til Norge fra Cape Town torsdag 12. mars, etter en flott måned i det vakre og spennende Sør-Afrika. På flyplassen fikk jeg høre at landet nå hadde fått sitt første tilfelle av koronasmitte.

Fram til da var jeg fortsatt ­ganske overmodig og trodde i min uviten­het at det var mye hysteri om korona – også i Norge. Men det var en underlig opplevelse å lande på Gardermoen 13. mars. Flyplassen var nesten folketom. Vi så noen små plakater om ­korona, men vi marsjerte tvers gjennom Gardermoen uten å bli stilt et eneste spørsmål.

Mannen som møtte oss ved flydøren for å trille min kone i rullestol ned til toget, var indignert: Her skjer det ingenting mens trailersjåfører på Kielfergen blir avhørt! Først ­dagen etter rykket Heimevernet ut til Gardermoen.

Presidentens tale

Torsdag 12. mars: Rapport om den første­ korona­smittede i Sør-Afrika. Søndag 15. mars: Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa holdt en sterk tale i fjernsynet. Min nabo i Cape Town, Tomm Kristiansen, var da fortsatt i ­denne verdens vakreste by. Han ­beskrev talen som rolig, alvorlig, lavmælt, myndig og trøstende, oppmuntrende og praktisk.

Det var ikke småtteri Ramaphosa la fram bare tre dager­ ­etter at koronaen ble påvist i Sør-Afrika­. Tiltakene var en blanding av forbud og tilbud:

Alkoholforbud i tre uker. En måneds fengsel for den som umotivert går ut. Alle butikker stengt, unntatt de som leverer livsnødvendige varer som mat og medisiner. Handling bare hver tredje dag. Hansker og munnbind obligatorisk. Midler­tidige boliger opprettes for landets hjemløse. Spesielle regler for de eldre, som gjør at butikkene er reservert for dem fra syv til åtte om morgenen. Muligheter for å bli testet for ­viruset mange steder­, ikke bare på ­sykehus, men også der de svarte og ofte fattige befinner seg, som på holde­plassene for de «svarte taxiene» – Hiacene.

Soldater setter opp veisperringer – men Ramaphosa kjenner apart­heidhistorien så godt at han har bedt dem opptre med vennlighet overfor befolkningen. 24 land i Afrika har så langt stengt sine grenser i kampen mot korona­-utbruddet, melder Bistands­aktuelt.

Jeg undres over hvor Italia, Spania, England og USA – for å nevne noen – hadde vært i dag om de hadde reagert like raskt og tøft som Ramaphosa gjorde.

16. mars: En rengjørings­arbeider forlater bygningen på Wits University school of art i Johannesburg, i Sør Afrika. Dette var dagen etter at president Cyril Ramaphosa­ stengt skolene i 30 dager og innførte en rekke strenge tiltak.
Foto: Themba Hadebe/AP photo/ NTB scanpix

16. mars: En rengjørings­arbeider forlater bygningen på Wits University school of art i Johannesburg, i Sør Afrika. Dette var dagen etter at president Cyril Ramaphosa­ stengt skolene i 30 dager og innførte en rekke strenge tiltak. Foto: Themba Hadebe / AP Photo / NTB scanpix

Resten av Afrika

Sør-Afrika er på mange måter i en sær­stilling i Afrika, med sin sterke økonomi og sitt oppegående ­sivile samfunn. Men landet er ikke alene med tiltak mot viruset som nå herjer globalt, selv om de kanskje er aller strengest lengst der i sør.

Madagaskar har stengt skoler og universiteter i to uker, og det er forbud mot større arrangementer. Flytrafikken er stengt i 30 dager, og det er portforbud i hovedstaden. Offentlig transport er stanset og bare ett medlem fra hver husstand får lov til å gjøre de aller mest nødvendige innkjøp.

Slik kan vi fortsette. DR Kongo melder de samme og faktisk vel så strenge tiltakene. Etiopia ­stenger sine grenser, skoler og universiteter. Likeledes Tanzania­, Uganda, Kenya og Sør-Sudan. Litt lettere er det i Zimbabwe, men også der er mange tiltak satt i verk. Det samme i Rwanda, Nigeria, ­Angola, ­Senegal og Elfenbenskysten – for å nevne en del andre.

LES OGSÅ: Etiopia: Når nærhet blir utfordring

Prima, Sekunda, Afrika

Mye går galt i Afrika. Men i denne ­situasjonen er jeg imponert over hvor raskt mange av de afrikanske land har reagert. Økonomien er svak og langt mer sårbar enn i Europa og USA, men de kvier seg ikke for å ta grep som enkelte land i Europa – kanskje skulle jeg også nevnt vårt broderfolk i øst – som ikke iverksetter fordi de frykter de økonomiske ­konsekvensene.

Nkosi Sikelel i Afrika

Heia Afrika! Eller skulle vi heller ­sitere Sør-Afrikas nasjonalsang, som de synger ustanselig der i sør nå: Nkosi Sikelel iAfrika, Gud velsigne Afrika.

LES OGSÅ:

Når kirka fyller fotballstadioner

Åste Dokka: Derfor ble det ingen helligdag over Jesu raseri mot pengevekslerne

Hyttefolk hetses verden over