Trøbbel i sikkerhetssamarbeidet

Norge har valgt å nedprioritere Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa. Det rimer dårlig med de politiske realitetene som nå preger våre umiddelbare nærområder.

Å nedprioritere Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) kan fort leses som et signal om at vi ikke mener at OSSE er viktig nok, skriver Ingrid Vik.
Publisert Sist oppdatert

Ingrid Vik, Religionshistoriker og forfatter

Over kafébordet i forrige uke fortalte en tidligere kollega siste nytt fra jobben i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE). Det som skulle være en rutinemessig avstemming om å videreføre mandatene til de sentrale lederne for organisasjonen endte i kollaps. Resultatet er at OSSE nå står uten generalsekretær, men også uten ledere for de tre sentrale, uavhengige institusjonene for demokrati- og menneskerettigheter (ODIHR), Organisasjonen for frie medier og ikke minst Høykommissæren for nasjonale minoriteter. OSSEs eksistensielle krise føyer seg dermed inn i det som har blitt et nedslående tegn i vår tid der stadig flere land motarbeider internasjonalt samarbeid gjennom de multilaterale organisasjonene.

Hvorfor OSSE?

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

meninger ine eriksen søreide politikk nyheter spaltist