Spaltist

Når friske trenger lege

Hvem trenger egentlig lege? Det opplagte er å svare den som er syk eller skadet. Så hva skjer da når leger i økende grad skal hjelpe friske mennesker – med større pupper, mer hår eller en baby?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Espen Ottosen

Teolog og filosof, informasjonsleder i NLM

Når et par ikke får barn, kan det hende problemet er dårlig sædkvalitet eller skadede eggledere. Å tilby assistert befruktning er ikke uproblematisk i slike tilfeller, men kan i hvert fall oppfattes som en respons på en sykdom eller en skade.

Men i dag er assistert befruktning også blitt en løsning for de uten en diagnose, som for lesbiske par og enslige kvinner. Disse gruppene kan nå få medisinsk ­behandling selv om de verken er syke eller skadet. Det samme gjelder når noen oppsøker helsevesenet for å ta abort, få større bryster eller dekke en mannlig måne med hår. I slike tilfeller behandler leger friske mennesker. Hva gjør det med vårt menneskesyn?

Naturens moral

På Twitter kritiserte jeg nylig assistert befruktning for enslige fordi barn dermed mister «retten» til to foreldre som «naturen sørger for at de alltid har». En jusprofessor svarte at å henvise til naturen «er et rævva argument». En annen skrev sarkastisk: «Er det noe naturen er kjent for, så er det at den alltid har høy moral».

Selvsagt kan min korte henvisning til hva naturen sørger for enkelt avfeies, men å se en sammenheng mellom etisk tenkning og det naturen forteller oss – for eksempel om sykdom, skader og avvik – har vært svært vanlig. I filosofien snakker vi om en «naturrettstenkning» eller at etikken forankres i «den naturlige lov». Tankegangen finnes både i kristne og sekulære varianter.

En klassisk naturrettstenkning hevder ikke at alt som skjer i naturen er bra. Derimot er utgangspunktet at menneskets natur faktisk sier noe om hva som er et godt liv. Thomas Aquinas argumenterte for at alle mennesker vet noe om rett og galt fordi naturen – og ikke minst menneskenaturen – viser oss hva som får et menneske til å trives og blomstre.

LES OGSÅ: Marte Wexelsen Goksøyr: «Down syndrom ikke er en sykdom. Det er en identitet»

Menneskerettigheter

Å henvise til menneskenaturen som grunnlag for etisk tenkning gir god mening når sentrale menneskerettigheter skal begrunnes. Hvorfor er tortur galt? Jo, fordi det hindrer et menneske fra å blomstre. Hvorfor er utdannelse viktig? Jo, fordi voksne mennesker er avhengig av ferdigheter og kunnskap. Hvorfor trenger staten en god grunn for å ta fra foreldre et barn? Jo, fordi alle barn fra naturens side har to foreldre, og normalt vil disse beskytte og oppdra barnet sitt.

Ut fra samme type logikk er jeg kritisk til assistert befruktning for enslige og lesbiske par. Skaperverket er jo innrettet slik at barn bare blir til ved et bidrag fra en mann og en kvinne. Vi retter ikke opp en sykdom eller en skade ved å sørge for barn til mennesker som lever i en situasjon der graviditet er utelukket. Isteden lager vi en løsning som fratar disse barna en far.

Å skille mellom det normale, og det syke som trenger medisinsk behandling, er grunnleggende når temaet er plastisk kirurgi: Det offentlige stiller opp hvis en kvinne som har hatt brystkreft skal få rekonstruert et bryst, men ikke hvis operasjonen bare skyldes ønske om større pupper.

Mange dilemmaer

Så vil det iblant være uenighet om hva som er god behandling. En kvinne uten befruktningsdyktige egg kan bli gravid gjennom eggdonasjon. Slik sett behandles en sykdom eller skade. Men er det greit at den som føder barnet ikke er biologisk mor?

Når noen forteller at de er «født i feil kropp», mener jeg at vi står overfor en sykdom eller en skade. Men bør en ­behandling som faktisk ødelegger helt friske kjønnsorganer gjennomføres? ­Ekstra utfordrende er temaet fordi enkelte avviser skillet mellom normalt og unormalt ved å si at kjønn er en flytende størrelse. Derfor vil de heller ikke snakke om å være født i «feil» kropp.

Kanskje løser ikke en naturrettstenkning enkelt alle spørsmål og dilemmaer. Like fullt kommer vi ikke forbi at naturen kan si oss noe om rett og galt. Vestlig tenkning har da også i århundrer fremholdt at vi trenger å skille mellom det friske og det syke, det normale og det unormale. Den nye bioteknologiloven viser at et flertall på Stortinget tenker annerledes. Konsekvensen blir at leger nå skal opptre som om enslige uten barn er syke.

LES MER:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Spaltist