Spaltist

Frihet for homofile - og kristne

Alle må ikke gå i pride-tog. Og alle må ikke gå til gudstjeneste.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Berit Hustad Nilsen

Styreleder og informasjonsansvarlig i Brunstad Christian Church

Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle skrive et innlegg om homofili. Dels fordi jeg absolutt ikke vil blande meg bort i hvilke valg andre tar for sitt seksualliv. Og dels fordi spørsmålet er så betent, spesielt når mitt standpunkt som kristen går på tvers av flertallets meninger. Men nå kommer jeg inn på temaet likevel.

Ingen grunn til skam

Jeg vil ikke være feig og sette lyset under en skjeppe. Vi som bruker Bibelen som en veiledning til et godt liv, og som opplever at det skaper trygghet for barn og stabilitet i familien, skal ikke skamme oss over det. I våre liv og menigheter ønsker vi ikke en oppløsning av Bibelens lære om forholdet mellom kjønnene, ekteskap og familie. Jeg tror det er mange som er enig med meg, kanskje flere enn de som vil stå fram og si det.

Jeg har ingen problemer med at andre er uenige med meg, verken i spørsmål om homofilt eller utenomekteskapelig samliv. Det er uproblematisk at andre tar sine verdivalg i livet basert på helt andre grunnlag enn meg, enten det er Koranen, eller troen på «det gode i mennesket». Det respekterer jeg selvsagt fullt ut.

LES OGSÅ: Sier nei til BCC-koblet arena på grunn av homofilisyn: – Vi ønsker å sende et sterkt signal

Boikott

Beskyldninger og bedømmelser har haglet i sosiale medier de siste ukene. Vi som står for et tradisjonelt, kristent syn på samlivsetikk blir karakterisert som både intolerante, menneskefiendtlige, gammeldagse og ikke minst diskriminerende.

Kommentarene kommer som følge av håndball-miljøets nylige beslutning om å boikotte en arena som er eid av Brunstadstiftelsen, som igjen har et kristent formål. På samme måte opplevde Q42 i Kristiansand at studentorganisasjonen ikke vil bruke stedet fordi eierne står for tradisjonelle, kristne verdier. Jeg er betenkt over at samfunnet ser ut til å være på vei i en retning der det applauderes når det sanksjoneres ovenfor enkeltpersoner eller organisasjoner som tror på det Bibelen angir.

Menneskerett

Heldigvis er ikke samfunnet vårt kun tuftet på avisoverskrifter og følelsesladet polemikk. Det har vokst frem internasjonal enighet om grunnleggende menneskerettigheter, særlig i tiårene etter andre verdenskrig. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som Norge har ratifisert og forpliktet seg til, angir i artikkel 14 et klart forbud mot diskriminering på noe grunnlag, det være seg legning eller tro.

Også kristne har altså rett på vern mot diskriminering. Ikke bare det – kristne har også rett til å tro, og til å praktisere denne troen (EMK artikkel 9). Disse rettighetene mener jeg det er mulig å håndheve for kristne uten å komme i konflikt med andre menneskers vern mot å diskrimineres på grunnlag av legning.

Skulle man dømme etter avisoverskrifter, virker det derimot mer som en etablert sannhet at man her står overfor synspunkter som ikke kan forenes i samme land. Kanskje vi trenger en større oppmerksomhet rundt hvordan kan vi sikre at menneskerettighetene og Grunnlovens bestemmelser om ikke-diskriminering også skal verne kristne i dagens Norge?

Angrep på Jesu lære

Det som blir angrepet i samfunnsdebatten er ikke bare våre selvvalgte holdninger. Det som blir angrepet er Jesu lære og Pauli ord, som har stått seg gjennom mer enn 2000 år. Og som gjennom tidene har vist seg å være et solid grunnlag å bygge både landet og livet på.

Som løsning på hvordan det kan skapes større enhet mellom Europarådets medlemsland oppfordres det i fortalen til EMK at det arbeides videre med å videreføre menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, som danner grunnlaget for rettferdighet og fred i verden.

Kan de samme mekanismer i en mindre skala, altså rettigheter og friheter som gjelder for alle uten å komme i konflikt med hverandre, bidra til et mindre polarisert Norge?

LES OGSÅ: Redaktør i Sandefjords Blad: «Norges Håndballforbund har tatt riktig avgjørelse»

Side om side

Her mener jeg både frihet til å leve som kristen, og frihet til å leve i homofilt samliv. Uten at vi trenger å tråkke hverandre på tærne. Alle må ikke gå i pride-tog. Og alle må ikke gå til gudstjeneste.

Det går an å omtale hverandre med respekt i stedet for å fordreie livssyn til personkritikk og diskriminering.

Vi kristne har en oppgave i å skape handlingsrom for de som kommer etter oss. Våre barn og ungdommer skal kunne velge å leve som kristne, uten at de blir en minoritet som fryses ut av det offentlige rom.

LES MER OM HÅNDBALLBRÅKET:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Spaltist