Pandemien og vår nordiske familie

Anne Fogt

Journalist/førstelektor, medlem av Foreningen Norden

Anna Hallberg, svensk statsråd for utenrikshandel og Norden, var nylig på besøk i Norge. Her traff hun norske regjeringsmedlemmer for å drøfte det nordiske perspektivet i beslutninger som blir tatt i en krisesituasjon. Etter møtet uttalte hun til NRK at «vi var ukoordinerte» da pandemien kom og agerte ut fra et «nasjonalt perspektiv».

Felles sikkerhet for Norden

Den svenske statsråden fortjener honnør for å gi offentlig uttrykk for refleksjonene sine. Måtte det nå komme noe konkret ut av hennes utspill. Pandemien har avdekket et sprik mellom de nordiske landene, og fordi vi valgte forskjellig strategi for å håndtere pandemien, innebar det at landene i neste omgang av smittevernhensyn så seg nødt til å stenge grenser. Dette bør ikke skje igjen!

Hvis Norden og den nordiske velferdsmodellen skal fortsette å være en global merkevare, slik ikke minst statsministrene våre er opptatt av, må varen også omfatte felles sikkerhet, herunder en plan for hvordan kontakten mellom innbyggerne i de nordiske landene kan opprettholdes under kriser.

LES OGSÅ: DEBATT: «Mens nordmenn farter rundt i hele Europa, kan jeg fortsatt ikke dra til hytta mi i Strömstad»

Felles nordisk ID-kort

Den nordiske passunionen fra 1952 skulle sikre statsborgerne i Norden fri reise over grensene uten å medbringe pass. Sakte, så sakte at vi nesten ikke tenker over det i hverdagen, har vi beveget oss i retning av innskrenking av denne passfriheten – til tross for Schengen. Lenge har dette vært relatert til frykten for terror – jeg husker fortsatt den dagen for 18–19 år siden da jeg for første gang ble bedt om å vise pass på Gardermoen før en flytur til København. Heldigvis ble mitt norske førerkort godkjent som legitimasjon.

Nå under pandemien holder ikke førerkortet ved innreise til Danmark. Jeg har måttet vise dansk pass til soldatene som har bistått grensepolitiet med kontroll. De har vært høflige og imøtekommende, men det er uansett noe ikke-nordisk over å bli møtt av militære på grensen mellom landene og måtte vise pass. Jeg ser fram til den dagen vi får et felles nordisk ID-kort og at vi, som har tilknytning til flere land, kan nøye oss med ett personnummer.

Det folkelige samarbeidet

Våre verdier og vårt samarbeid i Norden er tuftet på det folkelige samarbeidet på tvers av landene. Fordi vi, til tross for mange års innsats, ennå ikke har fått til en optimal felles nordisk plattform for utenrikspolitikk samt forsvars- og sikkerhetspolitikk, er det desto viktigere å videreutvikle samarbeidet innen arbeidsmarked, sosiale rettigheter, utdanning, forskning og kultur. Men når grensen er stengt for en norsk scenograf som skal til Danmark på oppdrag, for et dansk filmteam som skal gjøre opptak i den norske fjellheimen, for en islandsk kunstner som skal ha utstilling i Sverige, for en svensk forfatter som skal møte sine norske lesere og for en dansk skoleklasse som skal på høstfjellet i Norge, så blir det vanskelig å samarbeide i praksis. Den digitale verdenen klarer ikke å løse enhver situasjon – noen krever faktisk fysisk tilstedeværelse.

Verdens mest integrerte region

Men hvorfor er det så viktig med dette samarbeidet over de nordiske grensene? Til tross for at vi består av fem suverene stater og tre selvstyrende områder, har vi mye til felles innen kultur, språk, organisering av samfunnet og syn på menneskerettigheter. Til sammen utgjorde vårt bruttonasjonalprodukt såpass mye at det før koronaen var verdens 13. største. Hvert land for seg utgjør en svak stemme i europeisk og internasjonal sammenheng, men står vi sammen, blir stemmen sterk og robust. Visjonen om at Norden skal være verdens mest integrerte og sosialt bærekraftige region i 2030, som ble vedtatt av de nordiske statsministrene i august i fjor, forutsetter at innbyggerne i Norden er praktisk i stand til å samarbeide over grensene.

LES OGSÅ: Vårt Land mener: Et tettere nordisk forsvarssamarbeid er nødvendig

Forhold må pleies

«Vennskap og kjennskap i 100 år» er tittelen på en rykende fersk bok av historikeren Svein Olav Hansen. Den handler om Foreningen Norden fra 1919 til 2019. Forfatteren siterer statsminister Erna Solberg som under 100-årsmarkeringen i fjor vår uttalte at vi i Norden på mange måter er en familie. «I en familie er det – som de fleste vet – også en fare for å ta hverandre for gitt», sa statsministeren og la til at vi må passe oss for å tro at forholdet ikke må pleies.

Pandemien har gjort det vanskeligere å pleie det daglige forholdet i familien Norden. Desto viktigere er det å få på plass en felles plattform for krisehåndtering som blant annet innebærer at vi bestreber oss på å holde grensene åpne når situasjonen tilsier at dette er sunn fornuft. I teorien er det neppe vanskelig å oppnå enighet om viktigheten av å koordinere innsatsen under kriser. Nå gjenstår det å se om viljen er til stede til å konkretisere denne enigheten.

Visjonen om at Norden skal være verdens mest integrerte og sosialt bærekraftige region i 2030, som ble vedtatt av de nordiske statsministrene i august i fjor, forutsetter at innbyggerne i Norden er praktisk i stand til å samarbeide over grensene.

LES MER: