Mennesket bak masken

I morgen starter VM på ski i Falun. «Alle» forventer at Marit Bjørgen skal bli VM-dronning igjen. Hun selv også.

12 ganger har atleten fra Rognan tatt VM-gull, det første allerede for 12 år siden. Men også Bjørgen vet hva motgang er: I årene 2006-2009 slet hun tungt, og de som har fulgt skisporten på tv, vil huske at det ikke var få intervjuer som endte i tårer.

Bjørgen har i ettertid fortalt at idrettskarrieren sto på et vippepunkt. Det var marginalt at det vippet riktig vei. Det kan være klokt å huske nå som Bjørgen for de fleste av oss symboliserer sportslig uovervinnelighet og menneskelig bunnsolidhet.

Ubehag

Det ville vært lett å bruke Petter Northug som inngang til å snakke om sportsstjernenes sårbarhet. Derfor har jeg valgt Marit Bjørgen.

For sårbarheten i rollen som idrettshelt ligger ikke alltid oppe i dagen. Vårt Land og Aeropagos arrangerte debatt om dette temaet på Litteraturhuset sist uke, og der fortalte Stig Inge Bjørnebye om angsten mens han var på topp.

Bjørnebye var i ti år fotballproff i England og landslagsspiller på verdens nest beste lag. Han var reflektert og klok i alle intervjuer og snakket ofte om hvor lite sporten egentlig betød i den store sammenhengen.

Så, etter at karrieren var over, ga han ut boken «Løsrivelse». Der fortalte han om prestasjonsangsten, om hvordan han lå i fosterstilling i sengen sin og gruet seg for å dra på kamper.

«Skal man lykkes i toppidretten, må man leve med ensomhet og ubehag. Den som skal bli bedre enn alle andre, må gjøre noe som ikke alle de andre gjør. Dette «noe» kan være forskjellig fra person til person, men det innebærer alltid ensomhet og ubehag», forklarte Bjørnebye på Litteraturhuset.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Identitetskrise

En kartlegging gjort av Fifpro viser at 26 prosent av alle profesjonelle fotballspillere lider av angst og depresjoner. Av de som har lagt opp, er tallet hele fire av ti.

Dette korresponderer med forskning gjort av den tidligere skøyteløperen Ingemar Bredeli. Han fant at mange sportsstjerner blir deprimerte når karrieren er over. De havner i en identitetskrise. Meningen med livet er blitt borte. Oppmerksomheten fra andre er ikke der lenger. De har gått fra å være enestående til å bli vanlige.

Men også mens karrieren er på topp, kjenner de fleste stjerner på denne sårbarheten som en underliggende følelse. Man blir målt og bedømt i media hver eneste helg, og det er fort gjort at selvfølelsen svinger i takt med resultatene. Verdien bestemmes av det man gjør, ikke av den man er.

Verdiløs

Jeg glemmer ikke den gangen jeg var på treningsleir i Jugoslavia med det som den gang var Norges beste langdistanseløpere. Jeg bodde på rom med en som hadde vært i en OL-semifinale i løping. Han var altså blant de tjue beste i verden i sitt fag.

Etter en endt treningsøkt på banen, hvor han hadde distansert meg kraftig, kom vi opp på rommet. Vi satte oss ned for å skrive treningsdagbøker. Jeg spurte ham om tidene hans, for å sammenligne. Han vinket meg bort slik at jeg kunne lese. Tidene hans har jeg forlengst glemt. Men de to setningene som oppsummerte dagen hans, er risset inn:

«Det gikk tungt i dag. Følte meg verdiløs».

Jernkvinne

Slik vi er vant til, vil Justyna Kowalczyk prøve å gi Marit Bjørgen kamp om gullmedaljene på de klassiske distansene i Falun. Men det var nære på at den polske kvinnen forsvant ut av langrennssporten i fjor sommer.

«Jeg sliter psykisk og lider av en dyp depresjon», fortalte hun til den polske avisen Gazeta.

Hun hadde det hun benevner som «et totalt nervesammenbrudd» i mai i fjor. Hun mistenker at reisingen, ensomheten på hotellrommene, søvnproblemene og prestasjonspresset hadde slitt ut psyken hennes.

«Jeg har opptrådt som en jernkvinne i mange år. Men faktum er at noe i livet mitt har gått i stykker og jeg klarer ikke å finne en løsning», erkjente Kowalczyk.

Hun gikk til behandling hos flere psykiatere. Hun prøvde å hvile. Men utover sommeren i fjor fant hun ut at hun ikke klarte å la være å trene.

«Jeg har funnet ut at det eneste trygge akkurat nå er sporten», sa Kowalczyk da.

På spill

At Marit Bjørgen har lagt seg opp en formue på 25 millioner kroner gjennom å gå på ski, viser at hun har en bra buffer om hun blir skadet og må legge opp. Men sårbarheten i et karriereløp som hennes, måles vel best i å se på alle de andre jentene som satset like hardt som henne, og som ble fragått, skadet og syke.

Slike aspekter er lette å glemme for oss som de nærmeste dagene vil sitte i godstolen og la oss underholde av den fysiske og mentale kampen som foregår i skiløypene. For utøverne som satser alt i en bransje hvor instrumentet er deres egen kropp, står det mye på spill.