Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Bispemøtet har bedt Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) om å revidere gravferdsliturgien til Den norske kirke. Nylig kunne Vårt Land melde at biskopene ønsker at NFG vurderer å fjerne Johannes 3,16 som obligatorisk lesning. I dag er dette verset en del av den fastlagte liturgien, og leses i dens første del.
Biskopene mener at når verset leses, oppfatter en del tilhørere et budskap om fortapelse, snarere enn et budskap om frelse. Det kan lede til både frykt og provokasjon. På den andre siden kan man oppfatte bibelverset som et godt uttrykk for både tanken om at mennesker står i fare for å gå fortapt og samtidig at frelsen er tilgjengelig. Dermed kan det gi trøst i en tung stund.
Johannes 3,16 har svak tradisjon i nyere gravferdshistorie
Forkynne helvete?
Noen kan oppfatte en eventuell stryking av bibelverset som at biskopene i Den norske kirke ønsker å tone ned en virkelighetsoppfatning der livet har to utganger. Hvis utgangspunktet er at frelse ikke er noe som skjer automatisk med enhver, er det viktig for kirken å formidle nettopp det, og samtidig peke på at veien til frelsen er åpen i Kristus. Det er med andre ord ikke vond vilje som ligger bak et ønske om å fortsette talen om fortapelse.
Men realiteten i Den norske kirke er at mange prester slett ikke tror at Gud vil sende mennesker til helvete, i alle fall ikke helvete forstått som evig lidelse etter døden. Det er et faktum at kristen formidling i århundrer har skapt mye frykt for helvete. Det må kirken ta ansvar for. Det betyr at også mange av dem som holder fast på at man kan glippe ut av Guds hånd, likevel ikke synes det er hensiktsmessig å si det så ofte, og spesielt ikke i en begravelse. Det kristendommen bekjenner seg til og vil peke på, er alltid Kristus. Å snakke mye om helvete virker mot sin hensikt.
Det finnes med andre ord både prinsipielt teologiske og mer homiletisk og sjelesørgeriske grunner til å utelate Johannes 3,16 som obligatorisk lesning i gravferd.
Joh 3,16 er nytt
Å stryke noe fremstår ofte som mer dramatisk enn å legge noe til. Men i gravferdsliturgien fra 1978 var skriftstedet Johannes 3,16 ikke obligatorisk, det var faktisk ikke en gang satt opp som en av de valgfrie lesningene. Det samme gjelder for 1920-liturgien. Med andre ord har ikke lesning av Johannes 3,16 vært noen tradisjon i nyere norsk kirkehistorie. Det kom inn ved ny liturgi i 2003.
Med andre ord veier heller ikke tradisjonen tungt i dette spørsmålet.
Det er ikke til å underslå at det er skjedd store teologiske endringer i Den norske kirke på kort tid. Helvetestroen har kanskje aldri stått så lavt i kurs som nå. At biskopene ønsker å stryke Johannes 3,16 fra gravferdsliturgien, trenger likevel ikke bety at de kollektivt avviser muligheten for å gå fortapt.