Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Flekkefjord metodistkirke meldte onsdag 30. oktober at de vil melde seg ut av Metodistkirken og søke medlemskap i Misjonskirken. Fra før har flere metodistmenigheter i Norge meldt seg ut av moderkirken på grunn av at de åpnet for likekjønnet samliv. I Hvittingfoss og Hammerfest søker menighetene seg imidlertid over i pinsebevegelsen.
Frikirkemenigheten Kraftverket vurderer å søke tilhørighet i Den norske kirke etter at Frikirken tydeliggjorde sitt nei til homofilt samliv.
Konfesjonelle bevegelser
I 2018 meldte pinsekirken United i Malmö overgang fra Pingst til ESF. Med andre ord skiftet en hel menighet konfesjon, de gikk fra pentekostal teologi til luthersk teologi, og endret med det syn på sakramenter, kirke, bibel og embete. Da nyheten kom, virket det underlig, ja, nesten uforståelig. At enkeltmennesker konverterer fra ett kirkesamfunn til et annet, er ikke uvanlig, men at en hel forsamling gjorde det, kollektivt, virket som noe nytt i Skandinavia.
Samtidig hadde tre ulike kirkesamfunn i 2011 dannet Equmeniakyrkan, på tross av dype historiske skiller, i for eksempel dåpssyn. I Frankrike slo den evangelisk-lutherske kirke seg sammen med kalvinistene i 2013. I Norge meldte pinsemenigheten Kollektivet seg i 2019 inn i det lutherske IMI-nettverket.
De historiske uenighetene mellom kirkesamfunnene føles ikke lenger så viktige
Dogmatikk og etikk
I løpet av de siste årene har altså flere bevegelser gjort det tydelig at det konfesjonelle landskapet, også i Norge, er endret. Grensene er svakere, bevegelsene friere. Men frem til nå har skiftene i liten grad handlet om etikk.
Alle protestantiske kirkesamfunn, med unntak av Frelsesarmeen, er født ut av teologisk uenighet. De har alle brutt ut av andre kirkesamfunn fordi de ikke kunne stå for teologien. Når de i dag har fått lettere for å hoppe over hverandres gjerder, er det ikke nødvendigvis et tegn på stor teologisk endring, men snarere på at de historiske uenighetene ikke lenger føles viktige.
Vektleggingen er endret, fra dogmatikk til etikk, i tråd med at de sterkeste teologiske debattene i Norge de senere tiårene har dreid seg nettopp om etikk. Mens man før dannet nye kirkesamfunn på grunn av frelseslære, skjer de konfesjonelle bevegelsene i dag på grunn av samlivsetikk.
Utviklingen i både Frikirken og Metodistkirken, som har gått i hver sin etiske retning, viser at uansett hvilke vedtak som gjøres i samlivsdebatten, vil det føre til konflikt. Når kirkesamfunn som før sto langt fra hverandre åpner dørene for hverandres menigheter, kan vi oppleve at kirkelandskapet i Norge kan endre seg på kort tid. Frontene er harde – nå kan de i større grad komme til å følge grensene mellom de ulike konfesjonene, og ikke gå innad i kirkesamfunnene.
