En krevende, men forbilledlig rapport

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fredag morgen ble en rapport om Den norske kirkes forhold til jøder og jødedom presentert og overlevert til preses Olav Fykse Tveit og leder i Mellomkirkelig råd Kristine Sandmæl på Kirkens hus i Oslo. Utvalget som står bak har jobbet med rapporten i tre år og det har vært knyttet stor spenning til hva arbeidet deres har resultert i.

Den korte, men klare konklusjonen er at Den norske kirke trenger en ny tilnærming til jøder og jødedom.

Utvalget peker på at jøder og jødedom fortsatt blir karikert i kirkelig forkynnelse og at kirka ikke har vært tydelig nok i å ta et oppgjør med mellomkrigstidens antisemittisme. De ansatte vet også for lite om kirkas jødiske og antijødiske arv.

At Den norske kirke, som landets største trossamfunn har tatt det første steget, kan bli viktig for det videre økumeniske og tverreligiøse arbeidet i Norge

—  Vårt Land

Utvalgets arbeid startet i 2021 etter en turbulent periode mellom kirka og Det mosaiske trossamfunn (DMT). Ordskiftet hadde hardnet til, også i denne avisas spalter, særlig på grunn av Midtøsten-spørsmålet.

Rapporten er hardtslående. Men nettopp derfor er den også av så avgjørende betydning. Den kommer med konkrete anbefalinger til hva kirkesamfunnet kan gjøre, og tar blant annet for seg holdningene i dagens Midtøsten-konflikt. Det er på sin plass, men like så fullt modig gjort i det polariserte offentlige ordskiftet vi står i akkurat nå, der man fort blir tatt til inntekt for den ene eller andre siden i en av verdens mest betente konflikter.

Nyttig for videre dialogarbeid

Utvalget har gjort en imponerende grundig jobb og fortjener skryt. Det gjør også Den norske kirke. For selv om rapporten klart viser at Den norske kirke har mye å jobbe med, har de med dette arbeidet tatt det viktige første steget. Som preses Olav Fykse Tveit sa under fremleggingen, er ikke rapporten bare relevant for kirka, også andre norske kirkesamfunn har nytte av å bearbeide og samtale om dette temaet.

At Den norske kirke, som landets største trossamfunn har tatt det første steget, kan bli viktig for det videre økumeniske og tverreligiøse arbeidet i Norge. Det er krevende, men nødvendig å rette kritikk mot «sine egne». Forhåpentligvis kan en slik selvkritisk rapport være med på å gjøre dialogarbeidet fremover enklere, slik også professor i teologi Gunnar Haaland påpeker i dagens avis.

Akkurat nå, i dagens debattklima og pågående Midtøsten-konflikt, er det nettopp slik selvransakelse vi trenger.