En skole med lite kunnskap

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Et kristelig skolelag er i trøbbel. Problemet er ikke at slemme ateistgutter mobber de kristne jentene eller at oppslutningen om møtene synker. Nei, problemet er nok en gang at en rektor arrogant lukker døra når elever danner organisasjon rundt sitt religiøse engasjement.

Hvordan har vi fått et skolevesen som vil hindre elever i å samles for å studere antikke tekster eller synge og spille instrumenter sammen?

Frykt for kristendom

Nydalen videregående skole i Oslo har, kanskje, et skolelag. Det er bare det at rektor har sagt nei til å låne ut rom for at de skal møtes. I avslagsbrevet uttalte hun at et skolelag kunne «føre til at enkelte elever føler seg ekskludert». Hun viste også til byrådet i Oslo, som skulle ha gitt «tydelige instrukser (...) om at det ikke skal legges til rette for religiøse møter på skolene».

Nå har skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) uttalt seg, og sier at «skolene kan låne ut ledige rom til slik aktivitet, så lenge aktiviteten er frivillig og initiert av elevene selv». Med det har hun også dementert rektors forsøk på å plassere ansvaret ett nivå over seg.

Hvorfor skjer dette gang på gang? Noen har pekt på at det som bekymrer skoleledelsen slett ikke er kristne grupper, men at muslimer skal begynne å organisere seg på liknende vis. Og på grunn av likebehandlingsprinsippet må et ja til et kristelig lag bety et ja til et muslimsk lag. Dette er nok en del av forklaringen på hvorfor enkelte skoleledere kvier seg for å la elever samles til boller og bibelstudier i fritimen.

Like fullt er det en annen grunn som veier vel så tungt: Frykten handler ikke bare om islam, men faktisk om den hjemlige kristendommen selv.

Inkluderingens utside

Rektors uttalelser om fare for ekskludering tilsier at kristendom bærer større risiko for utestengelse enn andre typer samlingsgrunner. Men alle aktiviteter og gruppedannelser er i seg selv ekskluderende, det er inkluderingens utside. Ønsker man å samle likesinnede, ønsker man samtidig å slippe de ulikesinnede. Ønsker man å samle elever som er glade i ballspill, ønsker man samtidig at de som ikke liker ballspill holder seg unna fotballbanen. Det er i det fleste tilfeller langt fra noe problem, men tvert imot et organisatorisk og sosialt gode som gagner alle, både fotballglade og fotballhatere.

Derfor tillater Nydalen skole også at elever samles i klubber for strikking, sjakk og yoga. Men med en gang vi snakker om kristendom, får de et problem.

Hvordan har vi fått et skolevesen som vil hindre elever i å samles for å studere antikke tekster eller synge og spille instrumenter sammen? Eventuelt for å snakke om Gud, livet og spise gjærbakst?

Svaret må ganske enkelt være at rektorene som rydder tempelplassen har svært lav eller eklektisk kunnskap om generelt hva kristendom er og spesielt hva et skolelag er. Da kan hun søke kunnskap i bøker eller gjennom undervisning, eller bare besøke de engasjerte elevene som finnes på hennes egen skole neste gang de møtes.

Det bør bli snart.