En tomhet tung å bære

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Mandag brakte Vårt Land et tankevekkende innlegg av en ung, anonym kvinne. Hun delte sine erfaringer med å ha tatt abort. For henne ble aborten smertefull og ensom, og tiden etterpå svært tung. Det hun forventet skulle være en grei sak, var alt annet enn greit.

«Nei, det er ikke bare å ta en pille», skriver kvinnen. Eller – det er det jo. Det er bare det at den pillen potensielt har langt større betydning enn mange ser for seg.

Det er forbløffende sjelden offentligheten får høre intime og ærlige fortellinger om å ta abort, selv om tabuet nå har begynt å forvitre. Antakelig er erfaringene svært varierte. For noen kvinner oppleves det ikke som en stor sak, for andre er det dypt eksistensielt. For noen er det omtrent som forventet, for andre er det overraskende. For noen er det en lettelse, for andre en dyp sorg. Og for andre igjen: Flere av tingene samtidig.

Alle slags fremstillinger av abort står i fare for å gjøre vondt verre

Ladet felt

Grunnen til at vi sjelden ser eller leser disse fortellingene, er at abort-spørsmålet er tungt ladet med verdidebatter og politikk. Enhver oppegående kvinne vet at hennes fortelling kan bli brukt som skyts i debatter om selvbestemmelse, nemnder og ukesgrenser. Vårt Lands innsender skal derfor ha takk, først og fremst for at hun våger å fortelle, og også for måten hun gjør det på.

Innlegget står sterkt fordi hun ikke bruker sin fortelling til å propagandere ett bestemt syn på abort. I retrospekt har forståelse for sitt eget valg, selv om ikke ville gjort det om igjen. Hun er takknemlig for kvinners rett til å ta abort, samtidig som hun mener de problematiske sidene er blitt underkommunisert. Hun var ikke klar for å få barn, men hun tror det hadde gått helt fint. Uansett hva man måtte mene om abort, er det viktig at disse erfaringene og tankene får komme frem.

Gjøre vondt verre

Abort kan være smertefullt, vanskelig og ensomt. Noen mener at fremstillinger av det negative bidrar til å legge skam og skyld på kvinner som tar abort. Men dersom vi bare hører historier om lykkelige og enkle aborter, legger vi sten til byrden for kvinner som har hatt dårlige opplevelser.

Bildet vi sammen skaper av abort innebærer er en vanskelig balansegang, der alle slags virkelighetsfremstillinger står i fare for å gjøre vondt verre. I slike tilfeller bør vi jakte to ting: Stemmen til dem som er berørt og det enkle og vanskelige ordet sannhet. Det som er ærlig og sannferdig, kan hjelpe oss videre i en polarisert og vanskelig samtale.