Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Helt siden kristendommen kom til landet vårt, har folk bygget kirker. De eldste bevarte kirkebyggene i Norge er nesten tusen år gamle og er bygget i første halvdel av 1100-tallet. Det yngste er fortsatt under bygging. Kirkene er fysiske og geografiske avtrykk av norsk historie på så mange vis. Det handler om kristendom, men ikke bare det. For også lærdom om håndverk, kunsthåndverk, byggeskikk, økonomi og demografi kan avleses av vegger, spir, tak og grunnmurer. Som ingen annen del av bygningsmassen på norsk jord, forteller kirkebyggene en sammenhengende norgeshistorie og viser arven vi bærer med oss.
Man kan være kristen for å se verdien i bevaring av kirkebyggene, men det er slett ikke nødvendig
Hellige hus
I luthersk teologi har kirkebygget ingen status overfor Gud. Man ser på det som et praktisk hus. Det vigsles av at det feires gudstjeneste der, av at kristne finner sammen under taket. I seg selv er det ikke hellig. Men det betyr ikke at huset ikke har en spesiell stilling, nettopp for de menneskene som samles der. I Norge er tilknytningen til bygdas eller barndommens kirke en viktig del av den folkelige religiøsiteten. Kirkene våre er dermed hellige hus.
Man kan gjerne være kristen for å se verdien i bevaring av kirkebyggene, men det er slett ikke nødvendig: De er våre viktigste historiske monumenter og de angår hele landet, uavhengig av tro eller personlig tilknytning til byggene. Dermed er bevaring av kirkebygg et anliggende på statsnivå.
Læring og næring
I dag skriver Vårt Land om håndverkere og næringsliv som venter på at de lovede bevilgningene til opprusting av kirkebygg faktisk skal begynne å dryppe. For bevaringsmillionene er også viktige for en byggenæring som for tiden sliter i motbakke. Regjeringen har lovet flere hundre millioner kroner i året til bevaring, men strategien og pengene har ennå ikke materialisert seg.
Når ballen begynner å rulle, vil det også bety en læringsprosess for håndverkerne. Flere må lære seg gamle håndverksteknikker og restaurering, og bygg-bevaring vil utvikle den grønne byggenæringen. Å ta vare på, snarere enn å bygge nytt, er viktig såvel i kristendommen som i fremtidens byggestrategier. Brukes midlene riktig, vil de gi arbeidsplasser, heve håndverkskompetansen og gjøre gudstjenesterommene mer funksjonelle og vakre. Sjelden har de samme pengene truffet flere gode formål samtidig.
