Leder

Vårt Land om ramadangate: Et viktig signal om livssynsåpenhet

Oslo-byrådets ønske om å pynte hovedstaden til ramadan er oppløftende, men innebærer også noen utfordringer.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I London ble det i mars i år pyntet til den muslimske høytiden ramadan i en gate i Piccadilly Circus bestående av 30.000 lys.

I dagens Vårt Land kan du lese at byrådslederen i Oslo, Eirik Lae Solberg (H), håper at Oslo kan pynte en egen gate med lysdekorasjoner til feiringen av ramadan.

Høyrepolitikeren har støtte blant annet hos Arbeiderpartiet, der bydelspolitiker i Gamle Oslo, Mats Kvaløy-Bjørbekk, tidligere i år foreslo en markering av ramadan i Oslo med referanse til London.

Blant dem som er skeptiske er Senterpartiet, som påpeker at markeringen vil kunne resultere i faktorer som «lysforurensing og miljøkonsekvenser», i tillegg til økonomiske konsekvenser. Men skepsisen finnes også i Solbergs egne rekker. Partikollega Tjeran T. Vinje er blant dem som er for lystenningen, men ikke på kommunen eller bydelens regning. Han mener trossamfunnene selv må ta regninga, eventuelt med hjelp fra næringslivet.

Vi skal tåle hverandres tro og velge åpenheten i møte med ulike religioner og livssyn

—  Vårt Land

Hvem skal betale?

I 2015 var nærmere ni prosent av Oslos befolkning muslimer, ifølge Faktisk.no. En markering av deres viktigste høytid vil ha stor betydning for mange av dem.

De seneste par årene har muslimske høytider fått større plass i norsk offentlighet. For eksempel med NRK-programmet Festen etter fasten. Det er en helt naturlig utvikling for et samfunn som streber etter å være livssynsåpent, å gi plass og rom til å vise frem andre religiøse uttrykk, tradisjoner og riter – nettopp i det offentlige rom. Vi skal tåle hverandres tro og velge åpenheten i møte med ulike religioner og livssyn.

Samtidig er det et helt legitimt spørsmål å stille hvem som skal ta regninga for åpenheten. Det er lett å argumentere mot at det offentlige skal betale for at ett trossamfunn skal få markere sin høytid. Men å foreslå at trossamfunnene skal ta regningen selv, eller be om hjelp fra næringslivet, er lettere sagt enn gjort.

Viktig signal

Dersom det kun skal være de trossamfunnene som har penger til det som skal få markere høytiden sin i det offentlige rom, vil fordelingen bli skjev ettersom enkelte trossamfunn er klart bedre bemidlet enn andre. Dersom det er næringslivet som skal ta støyten, vil det være et uttrykk for en ytterligere kommersialisering av religiøse høytider, som enkelte muslimer tidligere har påpekt at de ikke ønsker for ramadan.

Tanken om en ramadanpyntet gate er med andre ord både god og viktig, men etterlater noen avgjørende spørsmål om gjennomføring.

Uavhengig av hvordan det løses, har byrådslederen lyktes i sende et tydelig signal om hva slags by han ønsker Oslo skal være. Det gjør han klokt i.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder