Nei til narkotika i kirken

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er noen lederartikler denne avis aldri har trodd at den måtte skrive. Dette er en av dem.

Areopagos-prest Jo Helge Sjøflot har denne uken tatt et avbrekk fra jobben for å delta i et kristent retreat i Amsterdam. Der inntok han det psykedeliske stoffet psilocybin. Stoffet finnes blant annet i fleinsopp, og har en hallusinogen effekt.

Seansen ble filmet av et dokumentarteam. Sjøflot oppga før turen at han ville gjøre dette ut ifra et faglig teologisk og et personlig engasjement, og at han ville utforske om stoffet kunne ha en åndelig og terapeutisk side.

Lite verdifullt eksperiment

Etter å ha prøvd stoffet slo Sjøflot fast at dette var noe han ikke anbefalte. Han omtaler opplevelsen som «ubehagelig, men verdifull».

Det er usikkert hvor verdifull man kan kalle Sjøflots research. Hans stunt avslører lite nytt. Fleinsopp er forbudt i Norge, av velkjente grunner. Det er potensielt farlig og skadelig. Ifølge nettstedet Norsk Helseinformasjon er det ikke påvist varige fysiske skadevirkninger av fleinsopp. Risikoen er først og fremst knyttet til de farer man kan utsette seg for i ruset tilstand, og i tillegg kan brukere få en rekke uheldige psykiske effekter av stoffet. Dette gjelder også etter enkeltinntak.

Sjøflot får kraftig kritikk for sitt eksperiment. Prest Gyrid Gunnes har gjennom Kirkens Bymisjon i Oslo og Trondheim jobbet med mennesker som sliter med rusavhengighet. Hun er sterkt kritisk til Sjøflot, og peker på at de destruktive ringvirkningene av rus er et enormt samfunnsproblem. Det bør få konsekvenser for hvilke valg prester tar, mener Gunnes.

Usolidarisk

«Det er rart at middelklassen, som jo vi prester er en del av, skal leke med noe som skaper ødelagte liv for så mange mennesker» sier Gunnes. Det er et godt poeng. Det er sikkert spennende for en prest i fast jobb med et godt støtteapparat å ta hallusinogene midler i Amsterdam sammen med et filmteam. Men rusen er ikke like grensesprengende for de som lider av rusavhengighet, og deres barn og familie. Det er et solidaritetsperspektiv rusliberale prester ikke kan fortrenge.

Vi må kunne forvente at prester har en tillit til den grensesprengende kraften i evangeliet, og at det i seg selv er nok

—  

Sjøflots eksperiment knytter han til den mest problematiske delen av rusliberalismen. De som vil endre narkotikapolitikken for å minske de rusavhengiges lidelser har tross alt et konstruktivt utgangspunkt for sitt synspunkt, selv om denne avis er mot en slik liberalisering. De som vil framsnakke narkotika fordi de mener det har noe å tilføre samfunnet er på et villspor. Vi skal ikke tillegge Sjøflot noen synspunkter, men hans eksperiment knytter seg til denne linjen.

Det er ikke noe behov for kunstig stimuli for å tilføre kristendommen noen form for åndelighet. Kristen åndelighet ikke handler om erfaringer frembragt av rus, slår Gunnes med rette fast.

Vi må kunne forvente at prester har en tillit til den grensesprengende kraften i evangeliet, og at det i seg selv er nok. Det er overraskende at det skulle være nødvendig å si dette: Nei til narkotika i kirken.