Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Tirsdag lanserte Forbruksforskningsinstituttet SIFO en ny rapport som viste at nordmenns økonomiske situasjon er marginalt bedre nå enn i mars. Problemet er bare at for dem som sliter, har det blitt verre. Forsker Christian Poppe sier at «for disse gruppene er levekårene etter hvert blitt relativt kritisk».
Droppet tannlegebesøk og mislighold
I rapporten dokumenteres det at 151.000 husholdninger i Norge er «ille ute» økonomisk. Denne gruppen er nå tre ganger så stor som før pandemien. I hver tredje av disse husholdningene bor det barn. 42 prosent har for eksempel måtte låne penger for å dekke utgiftene sine. 66 prosent har droppet tannlegebesøk, mens 64 prosent har misligholdt en eller flere regninger.
Mye av det vi ser på som norske verdier – som for eksempel den høye tilliten vi har mellom hverandre og hvor fredelig det er her – er avhengig av lave forskjeller. Med større fattigdom kommer også mer sosial uro
[ – Vi har sett ting som ingen barn skal måtte se ]
Det er verdt å merke seg at tallene er fra før rentehevingen i juni fikk effekt på boliglånet. Siden da har det skjedd en drastisk økning i styringsrenten på et helt prosentpoeng.
Forskeren Poppe mener tiltakene kommer for sent. Det gjelder for eksempel økningen i sosialhjelp, bostøtte, støtten til enslige og minstepensjonister. Problemet er at de som sliter allerede har falt, og at det har fått konsekvenser for deres levestandard.
Poppe mener det tyder på at vi er i ferd med å få et annet Norge, med større forskjeller og mer nød. «I ytterste fall snakker vi om nødstilstander, en sånn type fattigdom som vi vel ikke har sett i etterkrigstiden».
Fattigdom gir sosial uro
Det er et paradoks at mens Norges Bank aldri venter for lenge med å sette opp styringsrenten for å hindre inflasjon, ser det politiske Norge ut til å vente mye lenger med å komme med avbøtende tiltak på den økende fattigdommen i landet. Inflasjon er ødeleggende for en økonomi som vår og bør selvsagt stanses, men det er også den type fattigdom som nå kan få fotfeste i Norge.
[ «Ble kirken blendet av Mads Hansen?» ]
Mye av det vi ser på som norske verdier – som for eksempel den høye tilliten vi har mellom hverandre og hvor fredelig det er her – er avhengig av lave forskjeller. Med større fattigdom kommer også mer sosial uro.
Det politiske Norge må gjøre mer for dem som har minst og det må skje fortere. Det vil alle tjene på.